Svar på spørsmål nr. 448 fra stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik

Om beregning av utseilt distanse i rederiskatteordningen

Jeg viser til brev 2. desember 2019 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Gjelsvik:

«Er Skattedirektoratets prinsipputtalelse fra april 2019 om nye vilkår for beregning av utseilt distanse for godsfartøy omfattet av rederiskatteordningen politisk forankret, støtter statsråden skattedirektoratets innstramning av vilkårene for å kunne være omfattet av ordningen, og vil statsråden ta initiativ til endring av rederiskatteordningen for å hindre økt skattlegging av norske rederier og norske sjøfolk?

Begrunnelse:
For å kvalifisere for rederiskatteordningen må rederier eie "skip i fart" ihht. EØS-regelverket. Norske godsfartøy må tilfredstille kravet om 30 nautiske mil utseilt distanse i mer enn to tredjedeler av fartøyets operasjonsdager gjennom året. Dersom et av rederiets fartøyer ikke oppfyller kravene til utseilt distanse er hele rederiet i brudd med rederiskatteordningen. Rederier godkjennes for ordningen for 10 år om gangen, og dersom rederiet ikke lenger kvalifiserer for ordningen, vil det ikke kunne søke ny godkjenning for gjenværende del av 10-årsperioden.

  1. april kom Skattedirektoratet med en prinsipputtalelse om ny praksis for beregning av utseilt distanse, definert til "avstanden langs den direkte skipsleia fra turens utgangspunkt og til det anløpsstedet som ligger lengst bort. Turen tilbake skal ikke medregnes. Omveier som følge av at det er flere anløpssteder underveis skal heller ikke medregnes."

Aktører i næringa, blant annet Norsk Fisketransport AS viser til at det som oftest er på retur at fartøyene har last ombord og at tur til anlegget er påkrevet for å hente lasten og derigjennom en naturlig del av oppdraget.

Så langt undertegnede kjenner til har det ikke skjedd endring i lov eller forskrift forut for Skattedirektoratets nytolkning. I følge selskapet Norsk Fisketransport AS har tidligere forvaltningspraksis stått uendret i 18 år. I forbindelse med ettersyn hos selskapet i 2012 klargjorde Skatteetaten skriftlig at "distansen må måles fra det sted hvor skipet begynner på oppdraget, og frem til og med siste anløpssted. Dersom samme reise inneholder lasting ved flere fiskeoppdrettsanlegg, vil avstanden mellom disse også medgå ved beregningen av distansen.

Norsk Fisketransport har estimert at deres forventa overskudd vil reduseres fra 60 mill. kroner til 22 mill. kroner dersom de ikke lengre omfattes av rederiskatteordningen. I tillegg vil ansatte i rederiet miste sjømannsfradag til en verdi av 80 000 kroner hver - tilsvarende økt skatt på 18 000 kroner årlig. I stort vil endringen kunne medføre færre norske sjøfolk, utflagging av arbeidsplasser, verdiskaping og skatteinntekter fra rederier, og redusert flåtefornyelse og tap av norske arbeidsplasser i verftsindustrien.»

Svar:
Skattedirektoratets uttalelse av 10. april 2019 innebærer en fortolkning av gjeldende rett, basert på foreliggende rettskilder.

Rederiskatteordningen ble innført i 1996 for å bedre rammevilkårene for norskeid konkurranseutsatt sjøfartsvirksomhet. Ordningen gjelder ikke bare for internasjonal skipsfart, men også for kystfart som er utsatt for tilsvarende konkurranse.

Tillatte transportfartøyer innenfor ordningen er i Finansdepartementets forskrift til skatteloven benevnt som «skip i fart». Fartøyer som driver virksomhet over et begrenset fartsområde regnes ikke som «skip i fart» dersom utseilt distanse er under 30 nautiske mil i en tredjedel eller mer av året.

Begrepet «skip i fart» i rederiskatteordningen skal forstås på samme måte som tilsvarende begrep i bestemmelser om særskilt inntektsfradrag for sjøfolk i Finansdepartementets forskrift til skatteloven. Dette følger av forarbeidene til rederiskatteordningen, der det fremgår at selv om begrunnelsen for de to regelsettene ikke er den samme, skal avgrensningen foretas etter de samme kriteriene. En mest mulig ensartet forståelse av begrepet gir også best sammenheng i regelverket.

Når det gjelder særskilt inntektsfradrag for sjøfolk, er skattelovforskriftens bestemmelser om skip i fart i praksis tolket slik at den utseilte distansen som må overstige 30 nautiske mil, er avstanden langs den direkte skipsleia fra turens utgangspunkt til det anløpsstedet som ligger lengst bort. Denne forståelsen fremkommer i en uttalelse fra Finansdepartementet av 2. desember 1998. Praksisen innebærer at anløp underveis og tilbaketur ikke skal regnes med i utseilt distanse. For rederiskatteordningen er den samme forståelsen tatt inn i Skattedirektoratets Skatte-ABC, fra og med 2017/2018-utgaven, og i Skattedirektoratets uttalelse av 10. april 2019. Finansdepartementet har ikke innvendinger til de rettslige vurderingene som er gjort av Skattedirektoratet.

Finansdepartementet er kjent med at det i noen få tilfeller er antatt i korrespondanse fra Skatteetaten til enkelte skattepliktige at anløp underveis og/eller tilbaketurer skal regnes med til utseilt distanse. Slike spredte uttalelser innebærer ikke en endring av forvaltningspraksis eller gjeldende rett.

Finansdepartementet vurderer løpende behovet for endringer i rederiskatteordningen, under hensyn blant annet til formålet med ordningen, konkurranseforholdene for sjøfart og forholdet til EØS-avtalen.

En endring av rederiskatteordningen på punktet som er omtalt ovenfor ville innebære en utvidelse av ordningen. Endringen måtte derfor notifiseres til og godkjennes av ESA før den kunne settes i verk. Dagens ordning ble godkjent ved vedtak av ESA i desember 2017, og godkjenningen gjelder til og med 2027. Godkjenningen gjelder ordningen som en helhet. ESA har i notifikasjonsprosessen i forkant av vedtaket fra 2017 vurdert de ulike elementene i den norske ordningen, faktiske forhold ved den norske næringen og andre forhold.

Finansdepartementet er i dialog med brønnbåtnæringen om spørsmålene som er omtalt ovenfor.

Med hilsen

 

Siv Jensen