Svar på spørsmål nr. 521 fra stortingsrepresentant Marit Arnstad

Skattlegging av grenseoverskridende aktivitet

Jeg mottok 2. februar 2016 følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra representanten Marit Arnstad:

«Har norske skattemyndigheter oversikt over transaksjonene digitale storkonsern gjør her i Norge, og har regjeringen en plan for hvordan vi skal sikre at norske myndigheter får den skatteinngangen som er rettmessig og dermed sikre like konkurransevilkår mellom internasjonale digitale storkonsern og tradisjonelle norske medier?

Begrunnelse:
For omtrent to uker siden inngikk britiske myndigheter en avtale med Google om skatteoppgjør fra tilbake til 2005. Gjennom avtalen har det globale selskapet gått med på å betale en skatteregning på 130 millioner pund. Britiske myndigheter mener dette er en seier, og at denne avtalen sikrer en bedre skattlegging av globaliserte digitale konsern. Kritikerne mener at giganten gjennom avtalen har fått muligheten til å forhandle seg fram til egen skatt, og i så måte at e har blitt gitt en skatterabatt. Skattelovverket når det kommer til slike globale digitale selskaper er intrikat, og det er spesielt vanskelig å regulere på grunn av dere grenseoverskridende aktivitet. Like fullt er det snakk om store beløper som omsettes blant annet gjennom annonsering og salg av personinformasjon. På mange områder står denne typen internasjonale selskaper i direkte konkurranse til norske medier.»

Svar:
Skattemyndighetene har ingen egen oversikt over alle transaksjoner som flernasjonale konsern gjør her i Norge. Opplysninger om transaksjoner får skattemyndighetene når det gjennomføres nærmere kontroll med selvangivelsen. I slike tilfeller kan en for eksempel få nærmere informasjon om omsetning og dokumentasjon av kontrollerte transaksjoner (internprisingsdokumentasjon), dvs. transaksjoner mellom selskaper i samme konsern.

Det er viktig for regjeringen at norske og utenlandske aktører behandles mest mulig likt ved skattleggingen.

Det er likevel slik at norske og utenlandske aktører som driver virksomhet i samme bransje i Norge ofte gjør dette på svært ulik måte. Dette kan ha betydning for fastleggelse av skatteplikten. Svært mange land har vært bekymret for at flernasjonale konsern kan organisere sin virksomhet på en måte som ikke er tilgjengelig for nasjonale aktører, enten fordi de kun driver nasjonal virksomhet eller fordi det ville kreve omfattende omorganisering av virksomheten. Dette kan gi ulike vilkår, virke konkurransevridende og undergrave skattesystemets legitimitet. Elementer i disse konsernenes skatteplanleggingsstrukturer er ofte høy gjeldsgrad, utnyttelse av forskjeller i landenes lovgivning, utnyttelse av skatteavtaler og feilprising av konserninterne transaksjoner.

Blant annet på denne bakgrunn satte OECD og G20 i gang BEPS-prosjektet (Base Erosion and Profit Shifting) for å finne felles løsninger på disse problemene. Prosjektet ble avsluttet i oktober 2015. Tiltakene gir anbefalinger både om innretning av internretten, endringer i skatteavtaler og revidering av retningslinjene for internprising. I prosjektet så man også nærmere på den digitale økonomien. Det er lagt til grunn at tiltakene i prosjektet også vil ha effekt for de utfordringene den teknologiske utviklingen har gitt for beskatningen. Vi er i ferd med å implementere anbefalingene, bl.a. har departementet hatt på høring et forslag til land-for-land-rapportering til skattemyndighetene. Endringene i skatteavtalene skal gjennomføres ved en multilateral avtale som ferdigstilles i 2016.

Parallelt med BEPS-prosjektet gjennomførte skatteutvalget sin utredning. Regjeringen ga sin vurdering av utredningen til Stortinget i Meld.St. 4 (2015-2016), som nå er til behandling i Stortinget. I meldingen foreslås også tiltak mot overskuddsflytting i vår skattelovgivning, bl.a. innstramming i rentebegrensningsregelen, innstramming i fritaksmetoden, innføring av kildeskatter på renter og royalty, innstramming i vilkårene for når et selskap anses hjemmehørende i Norge og utvidede opplysningsplikter. Jeg ser fram til å motta Stortingets vurdering av disse tiltakene.

Med hilsen

Siv Jensen