Svar på spørsmål nr. 546 fra stortingsrepresentant Leif Audun Sande

Jeg viser til brev 13. desember 2017 fra Stortingets presidentskap, vedlagt spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Leif Audun Sande:

 «Hvor stor andel av Folketrygdfondets midler er plassert i selskaper som er registrert i land som ofte omtales som skatteparadiser eller lavskatteregimer?»

Begrunnelse:
Forvaltningskapitalen i Folketrygdfondet (Statens pensjonsfond Norge) skal investeres i verdipapirer notert på regulerte markedsplasser i Norge, Danmark, Finland eller Sverige. Fordelingen er 85 prosent i Norge og 15 prosent på resten av Norden.

I praksis betyr dette at ikke en eneste krone trenger å være investert i norskeide selskaper eller selskap som opererer i Norge. På Oslo Børs som er den regulerte markedsplassen i Norge, finnes mange selskaper med adresse i en rekke skatteparadiser. For eksempel har folketrygdfondet 9 prosent eierandel og flere milliarder i Subsea 7, som er et selskap registrert i Luxembourg og som blant annet formidler billig arbeidskraft til arbeid på norsk sokkel.

Skatteparadiser er en uting. Når skattene dumpes i et land blir det et press på andre land til å følge etter slik vi nå ser med den norske selskapsskatten. Dette vil gjøre det vanskeligere å opprettholde velferdsstaten slik vi kjenner den i dag.

Svar
Regjeringen er opptatt av åpenhet og etisk bevissthet i forvaltningen av Statens pensjonsfond Norge (SPN). Fondet har en overordnet finansiell målsetting, men skal også være en ansvarlig investor. God finansiell avkastning over tid antas å avhenge av velfungerende markeder og en bærekraftig utvikling. Norge er videre en viktig pådriver for bekjempelse av skatteparadiser, og i arbeidet for åpenhet om skatteinformasjon. Norge er blant annet en aktiv aktør i arbeidet for økt innsyn og utveksling av opplysninger for skatteformål, blant annet gjennom arbeidet i OECD og Global Forum on Transparency and Exchange of Information.

Finansdepartementet har i mandatet til Folketrygdfondet stilt krav til ansvarlig forvaltning og det er vist til anerkjente prinsipper og standarder, som Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse, FNs Global Compact, OECDs prinsipper for eierstyring og selskapsledelse og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Sistnevnte har blant annet et eget kapittel om skatt. Disse standardene angir normer for god selskapsstyring, og stiller forventninger til selskapers håndtering av blant annet miljømessige og samfunnsmessige forhold.

Folketrygdfondet utøver fondets eierrettigheter. Viktige virkemidler i den ansvarlige forvaltningen er å fremme nasjonale og internasjonale standarder, dialog med selskaper, klargjøring av fondets forventninger, samt å stemme på generalforsamlinger. Tydelige forventninger fra investorer som Folketrygdfondet kan bidra til mer velfungerende markeder og langsiktig verdiskapning.

I det tilfellet fondet ser vesentlig risiko knyttet til hvor et selskap er registrert, kan det følges opp blant annet gjennom direkte møter med selskaper, i felles initiativer med andre investorer og gjennom undersøkelser. Folketrygdfondet følger i tillegg opp særskilte temaer knyttet til miljø, samfunn og selskapsstyring (ESG) som er vesentlige for selskapene i porteføljen og som kan ha finansiell betydning for fondet. For slike områder utarbeides det et veiledningsdokument hvor fondet uttrykker sine forventinger til selskapene.

Folketrygdfondet offentliggjør halvårlig en fullstendig porteføljeoversikt. Oversikten per 30. juni 2017[1] viser at Folketrygdfondet hadde plassert SPN i elleve selskaper registrert utenfor Norden, hhv. Bermuda, Luxembourg, Sveits og USA. Alle selskapene er imidlertid notert på børsene i Oslo og Stockholm, og følger børsenes løpende forpliktelser for børsnoterte selskaper. Disse plasseringene utgjorde om lag 2,6 prosent av SPNs totale markedsverdi.

Med hilsen

Siv Jensen

---