Historisk arkiv

Svar på spørsmål nr. 550 fra stortingsrepresentant Nils Kristen Sandtrøen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Finansdepartementet

Om grenseovergangen på Magnor (Rv2)

Jeg viser til brev av 13. desember 2019 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Nils Kristen Sandtrøen til skriftlig besvarelse:

"Er finansministeren enig i at det er behov for å styrke kapasiteten ved grensekontrollen i Hedmark og vil hun vurdere opprettelse av en norsk tollstasjon på Magnor?

Begrunnelse:
I debatten om toll i Stortinget 13. desember stilte jeg spørsmål om fravær av norske tollmyndigheter langs svenske grensen i Hedmark. Spørsmålet ble ikke besvart. Landets nest største grensepassering finner vi i Kongsvingerregionen. I tillegg håndterer Kongsvinger Tollområde 28 av landets 62 grenseoverganger, samt at Stockholmstoget snart kommer med 16 passeringer daglig. I dag er det ikke et eneste bemannet tollkontor på norsk side i Hedmark. Ved Magnormoen som er den nest største grenseovergangen har myndighetene overlatt kontrollen av grensen til de svenske tollmyndigheten i Eda, som har åpent kun innenfor normal kontortid."

Svar:
Stortingsrepresentanten Sandtrøen viser i spørsmålet til at Tolletaten har "overlatt kontrollen av grensen til de svenske tollmyndigheten i Eda, som har åpent kun innenfor normal kontortid". Begge disse premissene er feil.

For det første: På grenseovergangen på Magnor (Rv2) utfører svenske tollmyndigheter ekspedisjonsoppgaver for både svenske og norske tollmyndigheter på Eda. Dette tollstedet har åpent hele døgnet, hele uken, altså godt utover det som vanligvis anses som "normal kontortid".

Grensetollsamarbeidsavtalen mellom Norge og Sverige/EU dekker både ekspedisjon av varer og kontrollsamarbeid. Fordeling av ekspedisjonsoppgavene mellom Norge og Sverige er en vanlig ordning, basert på denne avtalen, som benyttes på de fleste grenseovergangene. Samarbeidet gjør det også enklere for næringslivet, som blant annet slipper å stoppe både før og etter grensepasseringen. Tolletaten oppfatter at samarbeidet med svensk toll fungerer godt og imøtekommer næringslivets behov.

For det andre: Tolletaten i Norge har ikke overlatt kontrollen på Magnormoen til sine svenske kollegaer, selv om ekspedisjonsoppgavene gjøres på svensk side. På Magnormoen har Tolletaten en stor (1400 m2) og moderne kontrollhall, som ble åpnet i 2011. Kontrollstasjonen bemannes av tollere fra Kongsvinger og kontrollinnsatsen fordeles mellom de ulike grenseovergangene, der Magnormoen utgjør en vesentlig del av oppgaveporteføljen, basert på Tolletatens egne risikovurderinger.

Hedmark fylke har om lag 350 kilometer grense mot Sverige og 38 grenseoverganger med varierende trafikkbelastning. Det er ikke realistisk å ha fast bemanning på mer enn et fåtall av disse grenseovergangene. Tolletaten har derfor fått anledning til å benytte skiltlesende kameraer (ANPR) og blålys, for i større grad være i stand til å drive såkalt "mobil kontroll". Informasjon fra kameraene gir etaten bedre grunnlag for å plukke ut aktuelle kontrollobjekter og sikrer oppsyn og kontroll, også på grenseoverganger hvor etaten ikke har fast, fysisk tilstedeværelse. Det er planlagt at alle landeveis grenseoverganger fra Norge til Sverige, Finland og Russland og alle fergeterminaler med utlandstrafikk skal være utstyrt med skiltlesende kameraer ved utgangen av 2020.

Det har over tid vært en betydelig og vedvarende økning i grensekryssende trafikk og vareførsel til og fra Norge. Økningen i varestrømmene, i kombinasjon med stadig mer profesjonelle aktører innen den ulovlige vareførselen, legger et betydelig press på Tolletaten. For å møte denne utviklingen, må Tolletaten ta i bruk nye arbeidsmetoder, kontrollmetodikk og teknologi. Tolletaten har også nylig gjort endringer i organiseringen av etaten, som blant annet vil gi større mulighet til å omdisponere ressurser til de innsatsområdene hvor behovet til enhver tid er størst.

Tolletatens kontrollbemanning i Hedmark må sees i lys av behovet for bemanning andre steder, ut fra trafikkomfang og smuglingsrisiko i de ulike områdene. Dette er vurderinger som Tolletaten gjør løpende. Jeg har full tillit til at tolldirektøren vurderer og prioriterer ut fra risiko og vesentlighet, slik at vi har en best mulig tollkontroll over hele landet samlet sett.

Gjennom den såkalte "Treff-satsingen" utvikler Tolletaten ny og forbedret systemstøtte til kontrollområdet og en ny løsning for deklarering og automatisk fortolling på grensen. I statsbudsjettet for 2020 er det satt av 156,3 mill. kroner til satsingen, som er planlagt gjennomført i perioden 2019 til 2022 med en samlet kostnadsramme på 530 mill. kroner. Treff-satsingen vil bidra til å styrke Tolletatens kontroll med vareførselen og forenkle deklarasjon og fortolling for både næringslivet og Tolletaten. Dette ventes på sikt å redusere behovet for fysisk tilstedeværelse for å håndtere den legale vareførselen, slik at mer ressurser kan benyttes på innsats mot den illegale vareførselen.

Med hilsen

 

Siv Jensen