Svar på spørsmål nr. 639 fra stortingsrepresentant Trygve Slagsvold Vedum

Fondskonto - unit link-produkter

Jeg viser til brev av 19. februar 2016 fra Stortingets president vedlagt spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Trygve Slagsvold Vedum:

«Nordnet og andre finansforetak rapporterer om økt interesse for sine unit link-produkter i kjølvannet på innføringen av oppjusteringsfaktoren for eierinntekt fra 2016. Frem mot 2018 er det forventet at oppjusteringsfaktoren vil øke betydelig, noe som styrker den relative skattefordelen av produkter som unit link. Vurderer finansministeren å treffe tiltak for å motvirke en utvikling der investorer utnytter slike produkter i den hensikt å redusere skattebelastningen sin?»

Begrunnelse:
I dagens lavrentesituasjon er skjermingsrenten nærmest neglisjerbar for de fleste investorer. Mange mener i tillegg den er satt kunstig lavt blant annet med tanke på at den ofte ikke kan utnyttes fullt ut. Fraværet av skjermingsfradrag kan således neppe veie opp for den skattefordel man kan oppnå ved å investere i verdipapirer via unit link sammenlignet med direkte investeringer. Unit link omtales allerede av mange som et «smutthull» i det nye systemet for eierbeskatning. Oppjusteringsfaktoren ble innført

blant annet for å hindre et for stort provenytap når den alminnelige skattesatsen nå sannsynligvis vil reduseres ned mot 22 prosent. Det vil være interessant å få finansministerens betraktninger rundt dette og hvilke konsekvenser en eventuell betydelig omgåelse vil kunne få for skatteprovenyet og tilliten til skattesystemet.

Svar:
Unit Link er et kombinert investerings- og forsikringsprodukt. Det finnes også andre tilsvarende produkter som markedsføres under ulike navn, eksempelvis Investeringskonto eller Ekstrapensjon. Som samlebetegnelse på disse produktene brukes gjerne «fondskonto».

Via en fondskonto kan det kjøpes og selges ulike verdipapirer mv. Verdipapirer som omfattes, kan være aksjer, obligasjoner/rentepapirer, andeler i verdipapirfond og bankinnskudd. En del fondskonti er mer direkte rettet inn mot aksjeinvesteringer, og kunden vil da ofte kunne velge mellom investeringer i en portefølje av ulike verdipapirfond som leverandøren tilbyr, og hvor verdipapirfondene eier aksjer.

Det er forsikringsselskapet som eier plasseringene, men forsikringstaker har hele risikoen for avkastningen av innbetalte midler. Forsikringstaker har et krav overfor selskapet på et beløp som tilsvarer verdien av underliggende eiendeler på kontoen.

Det er også knyttet et forsikringselement til fondskontoen. Når investor dør, vil den gjenstående sparebeholdningen utbetales til begunstiget arving. Forsikringselementet er som regel minimalt. Typisk blir 101 prosent av gjenstående sparebeholdning utbetalt til arvingen. Det betales en liten forsikringspremie og ev. gebyrer i tillegg til forvaltningshonoraret i det underliggende fondet.

Investeringer gjennom en fondskonto med aksjeinvesteringer skattlegges ikke på samme måte som ved direkte investeringer i aksjer/fond som eier aksjer. Skattemessig behandles en fondskonto likt med en individuell kapitalforsikring uten garantert avkastning. Dette innebærer at investor kan endre investeringsprofil i fondet/bytte underliggende fond uten at det utløser beskatning. Aksjeutbytte og -gevinster som tilskrives kontoen, vil gå inn under fritaksmetoden, og skattlegges dermed ikke. Skattlegging skjer først hos investor når penger tas ut fra kontoen. Uttaket skattlegges som kapitalinntekt, og skal ikke oppjusteres slik som aksjeutbytte/-gevinster.

Utbytteskatten med skjerming er utformet med sikte på at det ikke skal være mindre lønnsomt å investere i aksjer enn i andre investeringsobjekter, herunder fondskonto. Utbytteskatten er likevel ikke helt nøytralt utformet. Den nøytraliserende effekten av skjermingsfradraget svekkes av at investor ikke har full sikkerhet for å få utnyttet fradraget. Det skyldes at ubenyttet skjermingsfradrag bortfaller ved realisasjon av aksjen, for å unngå tilpasninger gjennom årsskiftehandler med aksjer. Jeg viser til nærmere omtale av den nøytraliserende effekten av skjermingsfradraget i Meld. St. 4 (2015-2016) Bedre skatt punkt 6.8.2.

Selv om skjermingsfradraget bidrar til å nøytralisere forskjellene i beskatning av direkteeide aksjer og aksjeinvesteringer ved bruk av fondskonto, vil det gjeldende regelverket likevel innebære ulik beskatning av disse aksjeinvesteringene. Det bør vurderes om det er hensiktsmessig at et slikt investeringsprodukt med et minimalt forsikringselement skal følge reglene for kapitalforsikringer. Departementet vil som en del av oppfølgingen av Skattemeldingen vurdere om det er behov for regelendringer på dette området. Her er det tale om vanskelige avgrensninger, og det er foreløpig uvisst hvor lang tid et slikt arbeid vil ta.

Med hilsen

Siv Jensen