Svar på spm. nr. 655 fra stortingsrepresentant Siri Gåsemyr Staalesen om lovligheten av å øke reduksjonsfaktoren fra 0 til 50 pst. i perioden mellom takseringer

Jeg viser til brev av 9. januar 2018 vedlagt følgende spørsmål nr. 655 fra stortingsrepresentant Siri Gåsemyr Staalesen til skriftlig besvarelse: 

«Er det etter statsrådens mening lovlig å øke reduksjonsfaktoren fra 0 til 50 % i perioden mellom to alminnelige takseringer, og dersom statsråden mener at dette er lovlig, kan da reduksjonsfaktoren justeres flere ganger mellom to alminnelige takseringer? 

Begrunnelse: 

Eiendomsskattelovens § 8-2 sier at verdien av en eiendom skal settes til det beløpet eiendommen antas å bli omsatt for i fritt salg. Mange kommuner benytter imidlertid en reduksjonsfaktor for å oppnå et ønsket nivå på eiendomsskattegrunnlagene ved utskrivingen. Bruken av reduksjonsfaktor er ikke lovregulert, men basert på langvarig praksis i kommunene. Finansdepartementet har uttalt at reduksjonsfaktoren skal være lik for all eiendom som kommunen takserer, og ligge fast inntil det foretas ny alminnelig taksering. 

Da Oslo kommune takserte næringseiendom i 2016 ble det ikke vedtatt å benytte noen reduksjonsfaktor. Oslo Høyre foreslår nå å innføre en 50 % reduksjonsfaktor for næringseiendom fra og med 2018.»


Svar:

Takseringsreglene for eiendomsskattefomål fremkom tidligere av byskatteloven av 1911, jf. eigedomsskattelova 33. Fra eiendomsskatteåret 2013 ble takseringsbestemmelsene tatt inn i eigedomsskattelova. 

Da takseringsreglene ble flyttet fra byskatteloven til eigedomsskattelova ble det uttalt i forarbeidene at det bare var en lovteknisk opprydding, som ikke tok sikte på å endre innholdet i gjeldende rett. Rettspraksis og andre rettskilder mv. i tilknytning til de eldre bestemmelsene er derfor fortsatt relevante. I brev 12. januar 2010 til Sivilombudsmannen uttalte Finansdepartementet blant annet følgende om reduksjonsfaktor: 

«Reduksjonsfaktor innebærer at skatten beregnes av en viss prosent […] av omsetningsverdien. […] Reduksjonsfaktoren (prosentsatsen) kan ikke endres i det årlige vedtaket kommunestyret fatter i henhold til eigedomsskattelova § 10, men skal ligge fast i tiårsperioden (takstperioden).» 

Ifølge eigedomsskattelova § 8 A-3 skal eiendommene i utgangspunktet takseres hvert tiende år. Dersom det foreligger «særlege tilhøve» kan kommunestyret avgjøre at ny taksering skal skje tidligere eller senere enn dette, men likevel ikke senere enn tre år etter taksering skulle vært holdt. Loven har også egne regler om omtaksering av enkelteiendommer i perioden. 

Med hilsen 

Siv Jensen