Historisk arkiv

Svar på spørsmål nr. 711 fra stortingsrepresentant Snorre Serigstad Valen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Finansdepartementet

Barnehager i Norge som er registrert i utlandet i skatteparadis

Jeg viser til brev av 21. februar 2017 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Snorre Serigstad Valen:

«Har regjeringen oversikt over, eller planlegger regjeringen å få oversikt over, hvor mange eller hvor stor andel av barnehagene som har øverste eier registrert i et land som kan betegnes som et skatteparadis?

Begrunnelse:
I den offentlige debatten har det framkommet at minst ett stort barnehagekonsern i Norge i øverste instans er eid fra lukkede jurisdiksjoner, også kjent som skatteparadis. Blant annet har det framkommet at barnehageselskapet Espira er eid av AcadeMedia, som igjen er eid av investeringsfondet EQT som er registrert i skatteparadiset Guernsey. I denne sammenhengen melder det seg en del prinsipielle spørsmål. Ikke minst er det et paradoks at leverandører av skattefinansierte velferdstjenester selv er organisert på samme måte som selskap som ønsker å unngå å betale skatt. Det er viktig å kartlegge omfanget av dette om vi ønsker en opplyst debatt om hvordan produksjonen av velferdstjenester er organisert. På denne bakgrunnen ber vi finansministeren om mer informasjon om saken, som gjengitt i spørsmålet.»

Svar:
Regjeringen har ikke en oversikt over hvor mange eller hvor stor andel av barnehagene som har øverste eier registrert i et land som kan betegnes som et skatteparadis.

Det er lovlig å eie virksomhet fra utlandet, men transaksjoner mellom den norske virksomheten og tilknyttede foretak utenfor Norge kan gjøre det mulig å redusere inntekten i Norge. Dette er problemstillinger som er globale og som gjelder mange flere sektorer enn barnehagesektoren. OECD har, som et resultat av det såkalte BEPS-prosjektet (Base Erosion and Profit Shifting), kommet med en rekke anbefalinger som har som formål å motvirke overskuddsflytting som gjøres gjennom slike transaksjoner som i utgangspunktet er lovlige. Regjeringen er i ferd med å implementere disse anbefalingene i norske regelverk.

For regjeringen er det viktig at økonomisk virksomhet som drives i Norge også skattlegges her. Det er en viktig grunn til at regjeringen fremmet Meld. St. 4 (2015-2016) Bedre skatt tiltak mot overskuddsflytting. Dette fikk også bred oppslutning i Stortinget.

Innenfor barnehagesektoren er det ulike eierformer blant de private barnehagene. Den årlige rapporteringen fra barnehagene til Utdanningsdirektoratet gir en oversikt over eierform og barnehagenes resultatregnskap. Rapporteringen gir ikke oversikt over selskapsstrukturene og eventuelle registering av morselskaper i skatteparadiser. Kunnskapsdepartementet har derfor ikke samlet oversikt over hvor øverste eier av private barnehager er registrert.

Skatteetaten har ikke til enhver tid oversikt over norske selskaper hvor eierne er etablert i utlandet, men har tilgang til ulike interne og eksterne registre som gjør det mulig å få denne type oversikt, blant annet informasjon fra selvangivelser, aksjonærregisteret, Brønnøysundregistrene og European Business Register. Det pågår også et samarbeid mellom europeiske registermyndigheter med sikte på at såkalte «virkelig eiere» skal synliggjøres. I en konkret skattesak kan skattemyndighetene også avklare eierforhold gjennom avtaler som gir grunnlag for informasjonsutveksling.

Av annet pågående arbeid som er relevant for denne type oversikter, vil jeg vise til NOU 2016: 27, som blant annet omhandler gjennomføring av EU-regler om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering (fjerde hvitvaskingsdirektiv). Opprettelse av nasjonale registre over reelle rettighetshavere er en del av fjerde hvitvaskingsdirektiv. Reell rettighetshaver er den eller de fysiske personene som i siste instans eier eller kontrollerer en juridisk person, eller som en transaksjon gjennomføres på vegne av. Hvitvaskingslovutvalget foreslår i utredningen at tilnærmet alle juridiske enheter i Norge skal være forpliktet til å innhente og registrere informasjon om sine reelle rettighetshavere i et sentralt register. Reell rettighetshaver vil alltid være en fysisk person. Utvalgets utredning er nå på høring med høringsfrist 1. april 2017.

Med hilsen

Siv Jensen