Svar på spørsmål nr. 963 fra stortingsrepresentant Mona Fagerås

Jeg viser til brev 16. februar 2018 fra Stortingets presidentskap vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Mona Fagerås:

"Finansministeren har nylig besvart tre spørsmål om skattedirektørens forslag til omorganisering, som er starten på en sannsynlig demontering av Statens Innkrevingssentral i Mo i Rana. Hvilke kriterier er det skattedirektøren med tilslutning fra finansministeren har lagt til grunn for lokaliseringen av den nye innkrevingssentralen til Trondheim, og hvilke faglige begrunnelser er lagt til grunn for at det minste fagmiljøet på innkreving i skatteetaten velges som lokaliseringssted for innkrevingsdivisjonen?

Begrunnelse:
Plassering av innkrevingsdivisjonen ble drøftet med de tillitsvalgte i Skatteetaten den 28. nov 2017. Til grunn for drøftingen forelå det to alternativer, nemlig Oslo og Mo i Rana, og der Oslo var prioritert først. Disse to alternativene var utredet internt i etaten der man hadde kommet frem til følgende kriterier i prioritert rekkefølge: effektiv og fremtidsrettet oppgaveløsning, sterke kompetente fagmiljø og god geografisk fordeling. Etter møtet konkluderte skattedirektøren overraskende med å foreslå Trondheim som lokaliseringssted. Dette førte til at de tillitsvalgte ved Statens Innkrevingssentral (SI) sendte et brev til skattedirektøren den 6. desember 2017 der de tillitsvalgte ba om en tilbakemelding om hvilke vurderinger som ligger til grunn da Mo i Rana ble vraket som lokaliseringssted. Det ble vist til at SI er det fjerde største kontoret i skatteetaten, er landsdekkende og størst på innkreving. Dessuten oppfyller de alle kriterier som er nevnt ovenfor.

Fordi dette brevet til skattedirektøren ikke ble besvart sendte de tillitsvalgte en ny henvendelse til skattedirektøren 9. jan d.å. På et orienteringsmøte på SI 8. jan. d.å opplyste Skatteetaten at Trondheim ikke oppfyller kravene som var satt for lokalisering, men var valgt etter skjønnsmessig vurdering. Skattedirektøren besvarte henvendelsen i en e-post 23. jan., men de tillitsvalgte oppfatter ikke at dette er et svar på deres henvendelse og viser til oppdragsbrevet av 9. mai 2014 om innlemming av SI i skatteetaten hvor hensikten med innlemmingen er omtalt og stiller spørsmål om hvordan intensjonen om helhetlig innkreving i Skatteetaten er tenkt fulgt opp og hvilke vurderinger som ligger til grunn for ikke å velge Mo i Rana som lokalisering av innkrevingsdivisjonen. I eposten opplyser skattedirektøren at Trondheim er valgt ut fra en helhetsvurdering og et ønske om å legge flere ledere på Niva 2 utenfor Oslo.

De tillitsvalgte gir i sitt svarbrev datert 24. jan. d.å. uttrykk for at det er uro blant de ansatte etter skatteetatens orientering på SI den 8. jan. d.å. Det er en kjent sak at uro forringer arbeidsmiljøet i en situasjon der SI svekkes og som derigjennom kan sette arbeidsplasser i fare.

Denne situasjonen forsterkes ved at det ser ut til at finansministeren har gitt skattedirektøren sin fulle tilslutning mht. Trondheim som lokalisering av innkrevingsdivisjonen. I finansministerens svar til representantene Lyngedal, Jøsevold og Gjeldsvik innføres et nytt kriterium for valg av Trondheim, nemlig provenyet som kreves inn som grunnlag for lokaliseringen. Disse kriteriene har ikke vært utredet. Som det fremgår virker saksbehandlingen uryddig der kriterier endres over tid og der det stadig innføres nye kriterier."

Svar:
Jeg vil innledningsvis imøtegå representantens påstand om at ny organisering av Skatteetaten innebærer «starten på en sannsynlig demontering av Statens Innkrevingssentral i Mo i Rana». Dette mener jeg kommer tydelig frem i mine svar på spørsmål 731, 744 og 748 av 26. og 29. januar 2018.

Planene for ny organisering av Skatteetaten innebærer at all innkreving i etaten organisatorisk samles i en felles innkrevingsdivisjon. Denne innkrevingsdivisjonen vil bestå av fem avdelinger, hvor innkrevingsmiljøet i Mo i Rana vil utgjøre en egen avdeling. Det er riktig at ledelsen for hele innkrevingsområdet i Skatteetaten legges til Trondheim, men både ledelse og arbeidsplasser ved SI vil forbli i Mo i Rana. En ny organisasjonsmodell i Skatteetaten vil altså ikke ha betydning for antall arbeidsplasser i Mo i Rana. Innkrevingsmiljøet i Mo i Rana vil bestå som en viktig og kompetent del av den nye innkrevingsdivisjonen i Skatteetaten. En egen innkrevingsdivisjon vil dessuten gi en sterkere og mer helhetlig oppfølging av innkrevingsoppgavene i hele Skatteetaten og vil bidra til at dette området får økt oppmerksomhet i Skatteetatens toppledelse. Å påstå at dette innebærer en demontering av Statens innkrevingssentral (SI) blir rett og slett ikke riktig.  

Den nye organiseringen av Skatteetaten innebærer at store deler av oppgaveløsningen i etaten organisatorisk samles i seks divisjoner med landsdekkende ansvar for hver sine oppgaver. Skatteetaten har vektlagt følgende kriterier i prioritert rekkefølge ved valg av geografiske plassering av ledelsen for divisjonene: effektiv og fremtidsrettet oppgaveløsning, sterke og kompetente fagmiljø og god geografisk fordeling. Ifølge Skatteetatens egen utredning innebærer dette at ledelsen for divisjonene bør være plassert sammen med et stort fagmiljø og med gode stabs- og støttefunksjoner. For å få en god geografisk fordeling er det lagt vekt på at noen av divisjonsdirektørene plasseres utenfor Oslo.

Ved plasseringen av ledelsen for divisjonene har skattedirektøren, med basis i disse kriteriene, gjort en helhetlig vurdering av hva som samlet sett vil bli best. Jeg har merket meg at innspill fra de hovedtillitsvalgte i Skatteetaten er hensyntatt i disse vurderingene og at Skatteetaten selv mener plasseringen av ledelsen for innkrevingsdivisjonen i Trondheim også isolert sett tilfredsstiller etatens kriterier.

I valget av Trondheim er det lagt vekt på at Skatteetaten har en bred portefølje av innkrevingsoppgaver. Skatteetaten har ansvar for innkreving av merverdiavgift, særavgifter, inntekts- og formueskatt, arbeidsgiveravgift og trygdeavgift, i tillegg til kravene som ligger til SI. Fagområdet er stort og komplekst, og består også av utvikling, drift og forvaltning av IKT-systemer, skatte- og avgiftsregnskapene, saksbehandlingssystemet for de kommunale skatteoppkreverne, regelverksforvaltning og skatteoppkrever utland. I 2018 blir også NAV innkreving (NAVI) i Kirkenes en del av Skatteetatens innkrevingsmiljø. Hovedformålet med en egen innkrevingsdivisjon er å legge godt til rette for en mer samordnet og effektiv innkreving av alle kravene Skatteetaten har ansvaret for. For å oppnå dette, har Skatteetaten vurdert det som viktig at divisjonsledelsen kan spille på gode stabs- og støttefunksjoner og fagmiljøer med helhetlig kompetanse på innkrevingsområdet. Trondheim har i dag et stort skattekontor (om lag 240 årsverk) med bred skattefaglig kompetanse og stabs- og støttefunksjoner som har erfaring med å styre en oppgaveløsning som er spredt geografisk. Dette skattekontoret omfatter også en egen innkrevingsavdeling (om lag 35 årsverk) med regionalt ansvar for innkreving av merverdiavgift og særavgifter samt faglig styring og kontroll av skatteoppkreverne i Midt-Norge. Skatteetaten har ut fra dette vurdert det slik at skattekontoret i Trondheim er godt egnet til å understøtte den nye divisjonsledelsen for innkreving.

SI besitter i mindre grad kompetanse som dekker bredden av Skatteetatens innkrevingsportefølje. Det er derfor gode grunner for at Skatteetaten ikke har landet på at ledelsen for all innkreving i Skatteetaten samles i Mo i Rana. Dette var heller ikke et uttalt mål ved innlemmingen av SI i Skatteetaten.   

Representanten Fagerås hevder Trondheim har det minste fagmiljøet på innkreving i Skatteetaten. Dette er direkte feil. Det er flere skattekontor som har innkrevingsmiljø som er av mindre eller på om lag samme størrelse som Trondheim.

I begrunnelsen for spørsmålet forsøker representanten å gi en detaljert beskrivelse av de interne prosessene i Skatteetaten som har ledet frem til at ledelsen for innkrevingsdivisjonen ble plassert i Trondheim. Ifølge opplysninger jeg har fått fra Skattedirektoratet, er det flere feil i denne fremstillingen. I utredningene ble ikke bare Oslo og Mo i Rana vurdert som mulig lokasjon, men også Tromsø, Trondheim, Bergen og Skien. Det stemmer heller ikke at Mo i Rana ble lagt frem som et alternativ sammen med Oslo i drøftingene med hovedtillitsvalgte. I disse drøftingene var det kun Oslo som var arbeidsgivers forslag. Etter drøftingene med tillitsvalgte falt valget på Trondheim.

Den nye organiseringen av Skatteetaten er fornuftig og velbegrunnet. Jeg har derfor gitt tilslutning til at Skatteetaten innfører ny organisering i tråd med hovedlinjene i etatens utredning, med sikte på implementering 1. januar 2019.

Med hilsen

Siv Jensen