Svar på spørsmål nr. 976 fra stortingsrepresentant Arild Grande

Om regjeringens oppfølging av BEPS-prosjektet

Jeg viser til brev 25.april 2016 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentanten Arild Grande:

Hvordan har regjeringen fulgt opp de ulike internasjonale initiativene for å tette smutthull i skattesystemet slik at overskuddsflyting og uthuling av skattegrunnlag kan begrenses?

Begrunnelse:
I november 2015 kom G20-landene til enighet om en handlingsplan mot BEPS (Base Erosion and Profit Shifting) og i januar lanserte Europakommisjonen en tiltakspakke for å bidra til å sikre at selskaper betaler skatt der hvor de faktisk tjener pengene sine.

Svar:
Anbefalingene i BEPS-prosjektet ble lagt fram 15. oktober 2015. Prosjektet har nå gått over i implementeringsfasen. Det ble gitt anbefalinger for å samordne nasjonal lovgivning, forsterke skatteavtaler og for å sikre skattemyndighetenes tilgang til relevant informasjon. Noen av anbefalingene er minstestandarder som landene er enige om at skal gjennomføres av alle. Andre anbefalinger er bestepraksis som det forventes at landene gjennomfører, men hvor det er gitt mer rom for nasjonale tilpasninger. Det er svært viktig at anbefalingene får bred implementering i deltakerlandene for at de skal ha størst mulig effekt. Dette støtter regjeringen opp om.

Norge har deltatt aktivt i BEPS-prosjektet og Regjeringen ga sin foreløpige vurdering av noen av anbefalingene i BEPS-prosjektet i Meld. St. 4 (2015-2016) (Skattemeldingen) som er til behandling i Stortinget.

Tiltakspunkt 1 gjelder problemstillinger knyttet til den såkalte digitale økonomien. Det ble ikke ansett nødvendig med særskilte tiltak på dette området. De øvrige tiltakene er ansett å avhjelpe de skattemessige problemstillingene som kommer av økt digitalisering av levering av varer og tjenester.

Tiltakspunkt 2 i BEPS-prosjektet omhandlet såkalte hybride arrangement. Hybride arrangement utnytter at land kan behandle finansielle instrumenter eller juridiske enheter forskjellig for skatteformål. Virkningen kan være at skattyter oppnår doble fradrag eller at en inntekt ikke kommer effektivt til beskatning. Hensikten med arbeidet var å gi anbefalinger om hvordan landene kan nøytralisere uheldige virkninger av slike arrangement. BEPS-rapporten anbefaler såkalte koblingsregler som baserer seg på den skattemessige behandlingen i den andre staten. I tillegg ble det foreslått en egen skatteavtalebestemmelse med samme formål. Stortinget vedtok en slik hybridregel ifm. budsjettet for 2016. Denne regelen avskjærer bruken av fritaksmetoden når det utdelende selskapet har fått fradrag ved utdelingen. Departementet vurderer om det er behov for flere slike regler i det norske skattesystemet. Temaet er omtalt i Skattemeldingen under punkt 8.6.4.

CFC-regler (jf. våre NOKUS-regler) var tiltakspunkt 3 under BEPS-arbeidet og gjelder regler for løpende beskatning av eiere i selskap i lavskatteland. Formålet med arbeidet var å gi anbefalinger om hvordan landene kan utforme effektive CFC-regler som motvirker omgåelse av nasjonal beskatning. De norske NOKUS-reglene er mer vidtrekkende (strengere) enn det som er vanlig internasjonalt. Det beror blant annet på at vi i utgangspunktet også skattlegger inntekt fra aktiv virksomhet i lavskatteland. Muligheten til å skattlegge aktiv virksomhet fra lavskatteland er imidlertid begrenset i skatteavtaletilfeller og innenfor EØS. Det pågår et arbeid med å gjennomgå NOKUS-reglene og departementet tar sikte på å sende et forslag på høring. Temaet er behandlet i Skattemeldingen under punkt 9.4.             

Når det gjelder nasjonale rentebegrensningsregler mot overskuddsflytting, er OECDs hovedanbefaling i tiltakspunkt 4 å innføre en rentebegrensning basert på en resultatstørrelse, EBITDA («resultat før renter, skatt og avskrivninger»). Videre kan landene velge å ha en global unntaksregel basert på EBITDA eller balansestørrelser. OECD anbefaler at rentebegrensningen omfatter rentebetalinger både til nærstående part (interne renter) og til uavhengig långiver (eksterne renter). Norge har med virkning fra 2014 innført en sjablongmessig regel om begrensning av rentefradraget basert på EBITDA. Med virkning fra 2016 ble fradragsrammen strammet inn fra 30 pst. til 25. pst. av EBITDA. Den gjeldende regelen omfatter bare interne renter. I Skattemeldingen har regjeringen varslet at en tar sikte på å inkludere også eksterne renter i rentebegrensningen. En slik utvidelse kan imidlertid medføre at også reelle låneforhold rammes. En forutsetning for å la rentebegrensningen omfatte eksterne renter er derfor at en finner en tilfredsstillende løsning for å skjerme ordinære låneforhold. Temaet er omtalt i punkt 8.3 i Skattemeldingen. Departementet utreder nå alternative løsninger på dette punktet, spesielt anbefalingene i OECDs BEPS-prosjekt om nasjonale rentebegrensningsregler.     

Tiltakspunkt 5 gjelder skadelige skatteregimer. Anbefalingen gjelder utforming av vilkår for å få tilgang til gunstige skatteregimer, slik at disse ikke skal svekke andre lands skattegrunnlag. Denne delen av tiltaket er ikke relevant for Norge. I tillegg skal landene utveksle ensidig bindende forhåndsuttalelser fra skattemyndighetene på visse områder med land som berøres av den enkelte uttalelse. Dette kan bl.a. medvirke til at grunnlaget for kontroll av prising av varer og tjenester i transaksjoner mellom nærstående blir forbedret. Utvekslingen av slike uttalelser skal skje automatisk og starter i 2016.

Tiltakspunkt 8-10 gjelder presiseringer i OECDs retningslinjer for internprising. Presiseringene av retningslinjene gir ikke behov for lovendring siden skatteloven § 13-1 inneholder henvisning til retningslinjene som relevant kilde for spørsmål som omfattes av bestemmelsen.

Tiltakspunkt 13 gjelder utforming av internprisingsdokumentasjon og angir innføring av land-for-land-rapportering til skattemyndighetene som en av minstestandardene i prosjektet. Temaet er omtalt i punkt 8.6.5 i Skattemeldingen. I desember 2015 sendte departementet på høring et forslag om land-for-land-rapportering til skattemyndighetene basert på anbefalingen i BEPS-prosjektet. Rapporten vil gi skattemyndighetene tilgang til overordnet nøkkelinformasjon om store flernasjonale konserns globale allokering av inntekter, skattebetalinger, fysiske eiendeler, hvor enhetene i konsernet er hjemmehørende og hvilken type virksomhet de driver. Denne informasjonen, vil sammen med annen informasjon som Skatteetaten har tilgang til, forbedre risikoanalysene som ligger til grunn for etatens kontrollarbeid, slik at ressursene kan utnyttes mest mulig effektivt. Jeg vil legge fram et lovforslag for Stortinget i mai.

Anbefalingene til endring av skatteavtalene i tiltakspunkt 6, 7 og 14 vil gjennomføres i et multilateralt instrument, behandlet i tiltak 15, som skal ferdigstilles i desember 2016. Slik kan endringene på kort tid gjennomføres i svært mange skatteavtaler uten at det er nødvendig med bilateral reforhandling. Dette er både effektivt og ressursbesparende.

Tiltak 11 gjelder utvikling av datasett og metoder for å måle overskuddsflytting og effekten av de øvrige tiltakene. Det er ikke nødvendig med særskilt implementering.

EU-kommisjonen la 28. januar 2016 fra en tiltakspakke for å sikre harmonisert gjennomføring av anbefalingene i BEPS-prosjektet i EU-landene. Departementet vil vurdere forslagene i denne tiltakspakken i den grad de er relevante.

Med hilsen

Siv Jensen