Svar på spørsmål nr.1803 fra stortingsrepresentant Morten Ørsal Johansen

Jeg viser til brev 12. juni 2018 fra Stortingets presidentskap vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Morten Ørsal Johansen:

«Hva vil statsråden foreta seg slik at tvangsmulkten ikke rammer landets småbedrifter urimelig?

Begrunnelse:
Interesseorganisasjonen for små- og mellomstore bedrifter, Bedriftsforbundet, har satt i gang en tvangsmulktaksjon der formålet er:

1) Ha differensierte satser i tvangsmulkten slik at små bedrifter gis lavere tvangsmulkt enn store bedrifter. Eksempelvis 250 kr per dag for selskaper med omsetningen under 1 mill. kr og maks opptil 10.000 kr.

2. Gi unntak for krav til utfylling og levering av aksjonærregisteroppgaven hvis det ikke er noen endringer.
3. Ha bedre kommunikasjon og varslingssystemer fra Skatteetaten ved varsel om ilagt tvangsmulkt. Innføring av eksempelvis SMS-varsling og brev til styreleders hjemmeadresse, i tillegg til tiltakene som gjennomføres i dag.
4. At betaling av tvangsmulkt først skal skje etter at en eventuell klage har blitt behandlet. I dag må tvangsmulkten betales selv om selskapet har klaget på vedtaket. Dette binder opp mye av kontantstrømmen og kan føre til at mindre selskaper går konkurs som følge av feilaktig ilagt tvangsmulkt.
5. At det utvises en større grad av skjønn i forbindelse med klagebehandling. Bedriftsforbundets medlemmer opplever det at det utvises for lite skjønn ved klagesaker for å få tvangsmulkten redusert eller frafalt. Det er viktig å minne om hva som er intensjonen med tvangsmulkten. Påløpt tvangsmulkt skal reduseres eller frafalles hvis den slår særlig urimelig ut for selskapet og/eller de som sitter i selskapet styre.

 Bakgrunnen for aksjonen er at veldig mange gründere og bedriftseiere opplever at tvangsmulktregimet det siste året har blitt veldig mye strengere og rammer skjevt. Spesielt går det ut over småbedriftene. Man kan få tvangsmulkt ved manglende innlevering av bl.a. aksjonærregisteroppgaven, skattemeldingen, MVA-meldingen og A-meldingen. Norge fikk en egen skatteforvaltningslov fra 1. januar 2017. Loven skulle harmonisere og samordne regelverket på tvers av de ulike skatte- og avgiftsartene og gjøre regelverket mer tilgjengelig. De aller fleste var positive til en endring, men det var noen regler næringslivets organisasjoner advarte mot. Spesielt var det nye regler om tvangsmulkt, tilleggsskatt og overtredelsesgebyr. Det innebar at tvangsmulkt kan ilegges i forkant, mens tilleggsskatt og overtredelsesgebyr ilegges i etterkant som en sanksjon mot et lovbrudd.»

Svar:
Innledningsvis vil jeg understreke at tvangsmulkt ikke er en straff for manglende innlevering av opplysninger, men en daglig løpende mulkt som skattemyndighetene kan ilegge den opplysningspliktige for å skape et oppfyllelsespress. At pliktige opplysninger leveres i tide er særlig viktig for tredjepartsopplysninger, som brukes ved forhåndsutfylling av skattemeldingene. Slik forhåndsutfylling innebærer en betydelig forenkling for alle skattepliktige.

Satsene for tvangsmulkt er satt ut fra hvor alvorlige konsekvenser en manglende innlevering vil ha for skatteforvaltningens effektivitet generelt. Samtidig har man sett hen til hva størrelsen på tvangsmulkten bør være for at den skal være egnet til å fremme oppfyllelse. Loven bestemmer ikke nivået på den daglige løpende tvangsmulkten, men fastsetter bare en grense for hva samlet tvangsmulkt kan utgjøre. Innenfor denne rammen kunne satsen blitt satt langt høyere, men fordi tvangsmulkten først og fremst vil treffe de mindre bedriftene, er satsen satt i nedre sjikt. Det er med andre ord tatt hensyn til de mindre bedriftene ved fastsettelsen av satsene for tvangsmulkt. Større bedrifter har som regel rutiner som sikrer oppfyllelse av opplysningsplikten, og tvangsmulktens størrelse er derfor ikke satt ut fra behovet om å oppnå et oppfyllelsespress overfor denne gruppen opplysningspliktige. Dersom tvangsmulktens størrelse skulle differensieres etter bedriftens størrelse, ville dagens satser måtte økes for de større bedriftene heller enn å senkes for de mindre. I motsatt fall ville dagens effekt av tvangsmulkten reduseres vesentlig.

I spørsmålet etterlyses det bedre informasjon og varslingssystemer fra Skatteetaten. Jeg vil understreke at det alltid sendes ut varsel til opplysningspliktige som ikke innleverer pliktige opplysninger innen gjeldende frister. I varselet gis den opplysningspliktige en ny frist for innlevering, og tvangsmulkten begynner først å løpe dersom den nye fristen ikke overholdes. Den opplysningspliktige har dermed en mulighet til å innrapportere de manglende opplysningene og unngå tvangsmulkt selv om den opprinnelige fristen er oversittet.

Næringsdrivende mottar varsel om tvangsmulkt i Altinn. Det samme gjelder for personlige skattepliktige som ikke har reservert seg mot elektronisk post. Det er også mulig å sette opp både SMS-varsling og varsling per e-post i Altinn, slik at man får beskjed om nye hendelser i innboksen. Opplysningspliktige kan selv delegere tilganger i Altinn, og fremgangsmåten for å gjøre dette er beskrevet på Altinns nettsider.

 

I dagens digitaliserte samfunn er det vanskelig å se at ytterligere varsling fra Skatteetaten skulle være nødvendig. Det er dessuten grunn til å anta at tvangsmulkt vil bli ilagt i langt færre tilfeller når tvangsmulktreglene blir bedre kjent blant de opplysningspliktige. Målet er at de opplysningspliktige skal etterleve fristene for innlevering av opplysninger, slik at omfanget av ilagt tvangsmulkt går vesentlig ned.

Tvangsmulkten skal betales selv om den opplysningspliktige har påklaget vedtaket. Jeg kan ikke se at det er forhold ved tvangsmulkten som skulle tilsi en endring i denne ubetingede betalingsplikten. At den opplysningspliktige er uenig i tvangsmulkten og derfor påklager denne, kan ikke i seg selv begrunne at betalingsplikten utsettes. En slik betalingsutsettelse ville blant annet medført fare for et stort antall ubegrunnede klager.

Dagens regelverk åpner for at påløpt tvangsmulkt kan reduseres eller frafalles i særlige tilfeller. Etter min vurdering er dagens regler om nedsettelse av tvangsmulkt egnet til å ivareta behovet for fleksibilitet i klagebehandlingen. Bestemmelsene er forholdsvis nye, og det har ennå ikke festet seg noen klar praksis på området. Hvorvidt regelverket praktiseres på en hensiktsmessig måte kan være et spørsmål som bør vurderes når reglene har fått virke en tid.

Med hilsen

Siv Jensen