Historisk arkiv

Svar på spørsmål om deltakelse på Atomvåpenforbudets statspartsmøte

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Støre

Utgiver: Utenriksdepartementet

Utenriksminister Anniken Huitfeldts svar på et spørsmål fra Dag-Inge Ulstein (KrF) om regjeringen vil sende noen fra politisk ledelse til atomvåpenforbudets andre statspartsmøte i 2024.

Skriftlig spørsmål nr. 1625 (2022-2023)
Datert 10.03.2023

Fra representanten Dag-Inge Ulstein (KrF)

FN-traktaten om forbud mot atomvåpen trådte i kraft 22. januar 2021. 92 land har signert avtalen, men Norge er ikke et av dem. Norge deltok som observatør på Atomvåpenforbudets første statspartsmøte, men regjeringen valgte ikke å sende noen fra politisk ledelse. Dette viser liten politisk vilje til å prioritere dette viktige spørsmålet. Hvorfor sendte ikke regjeringen noen fra politisk ledelse til statspartsmøtet i 2022 og vil regjeringen sende noen fra politisk ledelse til atomvåpenforbudets andre statspartsmøte i 2024? 

Utenriksministerens svar:

Norge deltok som observatør på forbudstraktatens (TPNW) første statspartskonferanse 21.–23. juni 2022. Vi deltok med vår spesialrepresentant for nedrustning. De andre NATO-allierte som var representert deltok også på fagnivå. Vi deltok som observatør fordi det er i Norges interesse å være tilstede på internasjonale arenaer hvor nedrustning diskuteres og å bidra til å unngå ytterligere motsetninger i det internasjonale nedrustningsarbeidet. Samtidig var vi fra norsk side tydelige om at det er uaktuelt for Norges del å slutte seg til traktaten. Det ville stride mot våre NATO-forpliktelser. Detaljer om norsk deltakelse på neste statspartskonferanse 27. november – 1. desember 2023 er ennå ikke avklart.

Regjeringen arbeider aktivt med å fremme kjernefysisk nedrustning og målet om en verden uten kjernevåpen.

Russisk krigføring i Ukraina, retorikk om bruk av kjernevåpen og suspensjon av Nye START-avtalen skaper risiko og undergraver stabilitet. Det gjør det videre arbeidet med nedrustning og ikke-spredning krevende. Også Kinas økte militære ambisjoner, Nord-Koreas kjernevåpenprogram og missilaktiviteter, samt Irans kjernefysiske program bidrar til press på det globale nedrustnings- og ikkespredningsregimet.

Ikkespredningsavtalen (NPT) er grunnmuren i dette regimet.

Norge vil videreføre innsatsen for å bevare multilaterale nedrustningsfora, og arbeider for tiltak som kan samle landene om nedrustning. Det er viktig at tiltakene omfatter kjernevåpenland for å være effektive. Vi fortsetter å lede arbeidet med verifikasjon av nedrustning i FNs ekspertgruppe (GGE), og viderefører innsatsen for å redusere risiko for bruk av kjernevåpen. Vi har sammen med Storbritannia tatt initiativ til et styrket fokus på irreversibilitet, dvs. hvilke skritt kjernevåpenstater kan ta for å sikre at fremtidige nedrustningsavtaler ikke vil reverseres. I tillegg vektlegges humanitære konsekvenser av kjernevåpen. Dette arbeidet skal være faktabasert og støtte opp om NPT.