Svar på spørsmål om familiegjenforeninger

Utenriksminister Anniken Huitfeldts svar på et spørsmål fra Grete Wold (SV) om utenriksministeren har planer om å endre servicetilbudet til de som søker om familiegjenforening.

Skriftlig spørsmål nr. 997 (2021-2022).
Datert 24.01.2022.

Fra representanten Grete Wold SV til utenriksministeren:

Antall utenriksstasjoner som folk må bruke for å søke familiegjenforening er redusert under Solberg-regjeringen. Borgere fra Etiopia og Eritrea må reise helt til Sudan – bare som et eksempel. Har utenriksministeren planer om å øke utenriksstasjoner tilbake til nivået det lå på, eller innføre andre tiltak for å gjøre det enklere for de som søker om familiegjenforening?

Begrunnelse:

Vi ser det er stadig mer krevende å søke familiegjenforening, og også fremskaffelse av tilstrekkelige dokumentasjon i mange land. En forsvarlig dekning av utenriksstasjoner vil kunne avhjelpe en allerede vanskelig situasjon, og bedre muligheten for familier å gjenforenes og med det skape seg et godt liv i Norge.

Utenriksministerens svar:

Utenriksdepartementet arbeider kontinuerlig for å sikre god tilgjengelighet for personer som ønsker å søke om visum eller oppholdstillatelse i Norge. Som ledd i dette inngikk Utenriksdepartementet i 2015 en globale avtale med en ekstern tjenesteyter (VFS Global) om mottak av visum- og oppholdssøknader. Som hovedregel må derfor ikke de som skal søke om familiegjenforening møte ved en norsk utenriksstasjon, men leverer i stedet søknaden ved et søknadssenter drevet av VFS Global. I tillegg mottar danske utenriksstasjoner noen steder oppholdssøknader for Norge, som ledd i vårt representasjonssamarbeid.

Dette har sikret et bedre servicetilbud for søkerne, blant annet ved at antall steder søknader kan leveres det siste tiåret har økt fra 121 steder til 143 steder i 2022. 17 av søknadsmottakene ligger i land der Norge ikke har utenriksstasjon.

Parallelt med at søknadsmottaket er tjenesteutsatt har Utenriksdepartementet organisert arbeidet med visum- og oppholdssaker gjennom knutepunkt. Det har ført til at det i dag kun er 22 utenriksstasjoner som arbeider med disse sakene. Siden Utenriksdepartementet samarbeider med ekstern tjenesteyter har imidlertid ikke denne omorganiseringen påvirket tilgjengeligheten for søkere. Søknader som leveres ved søknadsentrene som drives av VFS Global sendes til knutepunktene for behandling.

Det er samtidig slik at Norge ikke har en utenriksstasjon eller et søknadssenter i alle land i verden. Eritrea, som representanten påpeker, er ett eksempel. Etter at Norge la ned ambassaden i Asmara i 2013 har det ikke vært mulig å etablere et søknadssenter i Eritrea gjennom ekstern tjenesteyter. Eritreere må derfor reise til et annet land i regionen for å fremme søknad om familiegjenforening. De kan i dag velge mellom å søke i Sudan, Etiopia, Kenya eller Uganda. Årlig gjelder dette mellom 3-400 søkere. Personer som er bosatt i Etiopia vil kunne levere søknad om familiegjenforening ved søknadssenteret i Addis Abeba.