Svar på spørsmål til Prop. 2 L (2016-2017) Endring i skattebetalingsloven (utsatt betaling av formuesskatt)

Om ordningen omfatter tilfeller der det er overskudd i holdingselskap, men underskudd i konsernet som helhet.

Jeg viser til brev av 19. oktober 2016 fra stortingsrepresentant Hans Andreas Limi med følgende spørsmål i forbindelse med behandlingen av Prop. 2 L (2016-2017) Endring i skattebetalingsloven (utsatt betaling av formuesskatt):

«Viser til Prop. 2 L (2016-2017) om utsatt betaling av formuesskatt. Jeg ber om svar på om ordningen også omfatter tilfeller der det er overskudd i holdingselskap, men underskudd i konsernet som helhet. Ber om lovteknisk bistand for en bestemmelse som også omfatter dette tilfellet.»

Svar:
I Prop. 2 L (2016-2017) er det foreslått at selskaper eid i konsern etter regnskapsloven § 1-3 må ha underskudd i konsernregnskapet i tillegg til underskudd i morselskapets årsregnskap for at formuesskatten skal kunne utsettes på aksjene i morselskapet, jf. omtalen i pkt. 1.3.2 om regnskapsmessig underskudd og utkastet til skattebetalingslov ny § 15-3 første ledd. Morselskap med positivt årsresultat er ikke omfattet av forslaget.

For å regnes som morselskap i et konsern må selskapet på grunn av avtale eller som aksjonær eller andelseier ha bestemmende innflytelse over et annet foretak. Hva som regnes som bestemmende innflytelse, er nærmere regulert i regnskapsloven. Regnskapsloven pålegger konsern å føre konsernregnskap. Konsernregnskapet skal bygge på de konsoliderte foretakenes selskapsregnskaper, jf. regnskapsloven §§ 3-2 og 3-6. Det gjelder noen unntak fra plikten til å føre konsernregnskap for morselskap i underkonsern, jf. regnskapsloven § 3-7.

For selskap eid i konsern kan vilkåret om utsatt betaling av formuesskatt endres slik at konsernregnskapet alene er avgjørende for utsettelsen, uavhengig av årsresultatet i morselskapet. Dersom man vil velge et slikt alternativ vil forslaget i proposisjonen utvides til også å omfatte personlig eide aksjer i morselskap med positivt årsresultat, men med negativt konsernresultat. Aksjer i morselskap med negativt årsresultat og negativt konsernresultat er allerede foreslått omfattet av ordningen. Et holdingselskap trenger ikke å være morselskap etter reglene i regnskapsloven § 1-3. Så lenge holdingselskapet ikke har bestemmende innflytelse over underliggende selskap, er det ikke i konsern med underliggende selskap. I slike tilfeller føres det ikke konsernregnskap som inkluderer holdingselskapet. Videre kan slike holdingselskap eie aksjer i mange forskjellige konsern, og også investere i andre eiendeler enn aksjer.

Jeg legger til grunn at målet med en eventuell regelendring er å inkludere personlig eide aksjer i selskap som går med overskudd, dersom de underliggende aksjeselskapene dette selskapet eier samlet sett går med underskudd. Et alternativ kunne da være å forsøke å finne en måte å identifisere personlig eide aksjer i selskap med regnskapsmessig overskudd som eier selskap som går med regnskapsmessig underskudd, og utvide ordningen til å gjelde aksjer i disse selskapene. For eksempel kan regelen være at personlig eier av aksje i et selskap der minst halvparten av verdien av de underliggende eiendelene er aksjeselskap med regnskapsmessig underskudd, kan få utsatt betalingen av formuesskatt på den personlig eide aksjen.

Departementet har ikke på den korte tiden som har vært tilgjengelig, kunnet vurdere en slik regel tilfredsstillende. Regelen kan ha begrenset treffsikkerhet siden det er rimelig å legge til grunn at det vil være eiere av virksomheter som går med underskudd, som ikke vil komme inn under ordningen, og fordi eiere som ikke har behov for ordningen, kan komme inn under den. Å forsøke å finne en treffsikker regel for hvilke personlig eide selskap som går med overskudd, og som eier virksomhet som til sammen går med underskudd, vil altså være svært krevende.

I tillegg har en slik regel noen klart uheldige sider når det kommer til praktiseringen. Taushetsplikten om ligningsopplysninger sikrer at Skatteetaten ikke deler informasjon om selskapers formuesoppstilling med uvedkommende. Aksjonærer som indirekte eier et aksjeselskap, har derfor ikke krav på innsyn i disse verdiene. For at skattyter skal kunne finne verdien av eiendelene i underliggende selskap som ikke er en del av et konsern, må regelen bygge på bokførte verdier i selskapets årsregnskap istedenfor skattemessige verdier. Disse verdiene skal være offentlig tilgjengelige, i alle fall for norske selskaper. Skatteetaten har ikke disse regnskapsopplysningene i sine registre. Det betyr at opplysninger om bokførte verdier av eiendelene i underliggende selskap og sammenstilling av disse, må foretas manuelt av skattyter. Skatteetaten har ikke mulighet til å gjennomføre dette arbeidet. Det kan også i ettertid være vanskelig å kontrollere skattyters beregninger. Forslaget må derfor gjennomføres ved at skattyter selv beregner om vedkommende oppfyller vilkårene, og deretter krever utsettelse av formuesskatten på aksjene. Praktiseringen kan være så komplisert at mange skattytere vil ha problemer med å få den til. Dette gjelder særlig dersom selskapene eies i lange eierkjeder. Jeg kan ikke anbefale en slik regel. Utvidelsen vil innebære provenytap i forhold til regjeringens forslag.

En alternativ regel som innebærer at alle eiere i selskap med underskudd vil få anledning til å benytte seg av ordningen, og som samtidig er vesentlig enklere administrativt og regelteknisk enn regelen ovenfor, er å utvide regjeringens forslag til å omfatte også eiere av personlig eide aksjer i selskap som går med overskudd. Da forsvinner det opprinnelige vilkåret om regnskapsmessig underskudd for å få utsatt formuesskatten på aksjer. Formålet med ordningen vil fortsatt være å bedre likviditeten til eiere av virksomheter som går med underskudd.

Den enklere ordningens treffsikkerhet avhenger av hvor attraktivt det er å utsette betalingen av formuesskatt med en rentesats på 5 pst. I erkjennelse av at det er vanskelig å begrense adgangen til ordningen til kun de som anses å ha behov for ordningen, framstår denne enklere løsningen som den beste. Da vil alle som har behov for økt likviditet, få adgang til ordningen, mens nivået på renten vil bestemme hvem som faktisk vil benytte seg av ordningen. En utvidelse av ordningen til å omfatte formuesskatten på alle aksjer vil trolig føre til at flere vil benytte seg av ordningen sammenlignet med regjeringens forslag. I tillegg vil de som ville ha benyttet seg av ordningen med regjeringens forslag i Prop. 2 L (2016-2017), kunne få utsatt mer av formuesskatten ved at også formuesskatten på aksjer i selskap som går med overskudd kan utsettes. Jeg antar at aksjonærer uten likviditetsproblemer i hovedsak kan oppnå bedre finansieringsvilkår enn rentesatsen i forslaget.

Departementet anslår på usikkert grunnlag at formuesskatt som utsettes, vil øke med om lag 50 mill. kroner for hvert av de to inntektsårene 2016 og 2017 sammenlignet med regjeringens forslag. Samlet bokført proveny av ordningen i hhv. 2016 og 2017 anslås dermed til hhv. 80 mill. kroner og 600 mill. kroner (økning på om lag hhv. 10 mill. kroner og 90 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag). Samlet utsatt formuesskatt for 2016 og 2017, som skal betales tilbake i 2019 og 2020, blir dermed 680 mill. kroner. Dette er 100 mill. kroner mer enn med regjeringens forslag.

Dersom utvidelsen skal være tilnærmet provenynøytral, kan rentesatsen økes til 6 pst. En økning i rentesatsen til 6 pst. vil gjøre ordningen mindre attraktiv for de som ikke har reelle likviditetsutfordringer samtidig som renten ikke blir for høy for de som trenger ordningen.

Et forslag om at formuesskatt på alle personlig eide aksjer skal kunne utsettes, kan lovteknisk utformes på følgende måte:

Forslag til endring i forslag til lov om endring i skattebetalingsloven
(utsatt betaling av formuesskatt)

I

I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) skal ny § 15-3 første til tredje ledd lyde:

(1)   Personlig eier av aksje kan kreve å utsette betalingen av formuesskatten på aksjen.
(2)   Personlig eier av annen virksomhet kan kreve å utsette betalingen av formuesskatten på virksomhetsformuen dersom virksomheten har underskudd i årsregnskapet kalenderåret før inntektsåret. Som virksomhetsformue regnes andeler i selskaper med deltakerfastsetting og driftsmidler i enkeltpersonforetak som er omfattet av skatteloven § 4-17 annet ledd.
(3)   Formue i land utenfor EØS er ikke omfattet av utsettelsesordningen.

Forslagets tredje, fjerde, femte og sjette ledd blir nytt fjerde, femte, sjette og syvende ledd.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning for formuesskatt i inntektsårene 2016 og 2017.

Med hilsen

Siv Jensen