Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Svar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 278 fra stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik om kontanttjenester

Jeg viser til brev 11. november 2019 fra Stortingets presidentskap til samferdsels­ministeren vedlagt spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik. Spørsmålet er oversendt til meg som rette fagstatsråd.

Spørsmål

Hvilke konkrete endringer vil overgangen fra «Post-i-butikk» til «Bank-i-butikk» medføre for kunder hhv med og uten bankkort, hvordan vil plikten til å tilby grunn­leggende banktjenester gjennom landpostnettet ivaretas etter at dagens avtale mellom Posten og DNB utløper og hvordan vil regjeringen sikre at alle bankkunder, både med og uten bankkort, sine behov for å gjøre innskudd og uttak med kontanter ivaretas?

Svar

De siste årene har kontanttjenestene i bankenes filialer i stor grad blitt erstattet av minibanker, innskuddsautomater, kontantuttak i butikker og banktjenester gjennom Posten, se avsnitt 4.5 i Finansmarkedsmeldingen 2018. DNB har til nå hatt en avtale med Posten om formidling av kontanttjenester og andre enklere banktjenester i postkontorene og i vel 1300 butikker med «Post i butikk»-tilbud. Avtalen utløper ved utgangen av 2019, og DNB opplyste i en nyhetsmelding 26. april i år at den ikke vil bli fornyet. DNB begrunnet beslutningen med at «andre banker ikke vil være med på å tilby kontanttjenester gjennom Post i Butikk», og varslet at banken isteden ville ta i bruk en ny «bank i butikk»-løsning utviklet av Vipps. Løsningen ble omtalt slik i nyhetsmeldingen 26. april:

«Den nye ‘Bank i Butikk’-løsningen vil innebære at kundene på en enkel måte kan sette inn og ta ut kontanter via dagligvarebutikkenes bankterminaler. Løsningen krever at kundene må identifisere seg med bankkort og PIN. Dette gjør det tryggere for kundene samtidig som det gjør det vanskeligere for kriminelle å utføre økonomisk kriminalitet (…).

Bank i Butikk vil ved oppstart vinteren 2020 være tilgjengelig i over 1.400 Kiwi og Meny-butikker, samt enkelte Spar- og Joker-butikker over hele landet. (…)

98 prosent av befolkningen vil bo i en kommune med minst én ‘Bank i Butikk.’ Trolig vil antall butikker og banker som kobler seg på løsningen øke.»

Finans Norge og Bits AS (finansnæringens infrastrukturselskap) har de siste månedene arbeidet med nye fellesordninger for bankenes kontanttjenester, herunder et regelverk som skal legge til rette for at bankene kan benytte seg av «bank i butikk»-løsninger. Bits AS har nylig orientert Finansdepartementet om at reglene er klare, og at den første banken har meldt til Finanstilsynet at den vil ta i bruk en «bank i butikk»-løsning. Departementet er ikke kjent med detaljene i «bank i butikk»-løsningene som bankene kan ta i bruk, men kundene vil måtte ha BankAxept-kort for å bruke tjenestene, slik DNB viser til i sin nyhetsmelding.

Departementet viste i Finansmarkedsmeldingen 2019 til at bankenes tilbud av kontanttjenester til nå samlet sett synes å møte kundenes forventninger og behov, slik det er krav om etter finansforetaksloven § 16-4, se avsnitt 4.6 i meldingen. Departe­mentet viste til næringens arbeid med nye fellesordninger, og uttalte at «Dersom et slikt samarbeid bidrar til å opprettholde og videreutvikle et kontanttilbud som samlet sett møter bankkundenes forventninger og behov i hele landet, vil det redusere behovet for å forskriftsregulere enkeltelementer i det samlede tilbudet, som f.eks. kapasitet, åpningstider og geografisk spredning».

I tillegg uttalte departementet i meldingen at også hver enkelt bankkunde bør være sikret tilgang til et tilfredsstillende kontanttilbud, selv om kunden ikke eksplisitt har uttrykt ønske om det overfor sin bank. For å etterleve finansforetaksloven § 16-4 må den enkelte bank sørge for at kundene har mulighet for å sette inn og ta ut kontanter, enten i bankens egen regi eller gjennom avtale med andre tilbydere av kontanttjenester. Departementet uttalte videre:

«Alle banker, inkludert de som overfor Finanstilsynet har gitt uttrykk for at de ikke trenger å sikre sine kunder tilgang på kontanter, har et ansvar for å bidra til et bærekraftig samlet tilbud. Dersom bankene ikke raskt, og senest innen utgangen av 2019, samler seg om hensiktsmessige fellesløsninger, eller hver for seg inngår avtaler som på annen måte sikrer alle bankkunder tilgang til et tilfredsstillende kontanttilbud, vil departementet se på hvordan bankenes plikter bør presiseres i lov eller forskrift.»

Hvorvidt etableringen av «bank i butikk»-løsninger og andre endringer i kontanttilbudet vil være nok til at bankene samlet og hver for seg vil oppfylle finansforetaksloven § 16-4, gjenstår å se. Som det fremgår i Finans­markedsmeldingen 2019, er departementet beredt til å treffe tiltak dersom tilbudet ikke skulle bli godt nok.

Etter lov om banktjenester gjennom Posten Norge AS § 2 må Posten gjennom avtale med finansinstitusjon tilby grunnleggende banktjenester i sitt landpostnett. Når avtalen med DNB utløper, må Posten ta stilling til hvordan disse tjenestene skal leveres fremover. Dette er omtalt slik i budsjettproposisjonen for Samferdselsdepartementet for 2020 (Prop. 1 S (2019-2020), utgiftskapitler 1300-1370):

«Posten har informert departementet om at DNB har valgt å la avtalen med Posten om banktjenester i Postens ekspedisjonsnett utløpe. Selskapene har blitt enige om en avtale som gjelder for 2020, med en mulighet for DNB til å tre ut av avtalen i løpet av året. Posten har informert departementet om at selskapet arbeider for å finne en ny eller alternativ løsning for banktjenester i landposttjenesten.»

 

Med hilsen

Siv Jensen

Til toppen