Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Svar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 463 fra stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski om kapitalkrav for banker

Jeg viser til brev 3. desember 2019 fra Stortingets presidentskap vedlagt spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski.

Spørsmål
«Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til finansministeren:

Finansdepartementet har i høringsbrev foreslått et nytt felles regelverk for kapitalkrav for banker. Det er en frykt for at regelverket vil slå negativt ut for lokale banker, selv om finansministeren har uttalt at det ikke får noen konsekvenser. Hvilken dialog har finansdepartementet med lokale og regionale banker om regelverket, og hvordan kan forståelsen av regelverket være så ulikt?»

Begrunnelse
«Fjellnettverket, et politisk nettverk for kommuner, regionråd og fylkeskommuner i Sør-Norge, mener forslaget om endrede krav til kapitalbeholdning i bank kan få negative konsekvenser for lokale banker i distriktene i Norge. Lokale banker har stor betydning for utvikling av næringsliv i distriktene og er en sentral faktor for vekst og utvikling av lokalsamfunn.»

Svar
Kapitalkrav skal sikre at bankene kan tåle tap uten å stramme inn på utlånene eller gå over ende. Det er viktig for stabiliteten i norsk økonomi. EUs kapitalkravsregelverk CRR/CRD IV blir fra kommende årsskifte del av EØS-avtalen, og da skal kravene beregnes på en annen måte enn før. For mange banker vil de reelle kapitalkravene bli senket. Hensikten med høringen som Finansdepartementet gjennomførte fra juni til september, er å opprettholde de reelle kravene på et nivå som samsvarer med risikoen i norsk økonomi. For å fremme finansiell stabilitet og like konkurransevilkår for norske og utenlandske banker, er det i tillegg viktig at kravene utformes slik at de kan gjelde for alle banker med virksomhet i Norge.

Hvordan kapitalkravene tilpasses EU-reglene, har stor betydning for norske banker. Det tar jeg på alvor, og departementet har derfor lagt vekt på å ha en grundig prosess både under og etter høringen. Departementet har mottatt en lang rekke hørings­uttalelser fra representanter for banker, næringsliv og samfunnsliv over hele landet. I tillegg til Fjellnettverket som representanten viser til, har departementet mottatt høringsuttalelser fra bl.a. Eika-gruppen (på vegne av 93 mindre banker), Aurskog Sparebank, Høland og Setskog Sparebank, Kredittforeningen for Sparebanker, Namsskogan kommune, Narvik kommune, Regionrådet for Fjellregionen, Sparebanken Møre, Valdres Natur- og kulturpark og Voss Veksel- og Landmandsbank. Finans Norge har som vanlig avgitt en uttalelse på vegne av hele finansnæringen, og de store regionbankene (sparebankene SR-Bank, SMN, Østlandet, Nord-Norge og Vest) har i tillegg avgitt en egen fellesuttalelse. Alle høringsuttalelsene er publisert på departementets nettside.

Finansdepartementet har også hatt møter med alle banker som har bedt om å få legge frem sitt syn på høringsforslaget. Departementet har møtt representanter for de store Sparebank 1-bankene (SR-Bank, SMN, Østlandet og Nord-Norge), Sparebanken Møre, Sparebanken Vest, DNB, Sbanken, Kommunalbanken, Nordea og de mindre norske bankene (Eika-gruppen på vegne av norske standardmetodebanker, samt represen­tanter fra De Samarbeidende Sparebankene, Sparebank 1 Samspar, Haugesund Sparebank, Sparebank 1 Gudbrandsdal, Sparebanken Sør og Sparebanken Øst).

Flere høringsinstanser har bedt om en helhetlig vurdering av kravene før vi gjør endringer. Det har ligget til grunn for departementets arbeid etter høringen, og er viktig for at de samlede kapitalkravene skal kunne opprettholdes på om lag dagens nivå for norske banker fremover. Departementet vil om kort tid komme tilbake til den konkrete oppfølgingen av høringen.

Med hilsen

Siv Jensen

Til toppen