Svar på spørsmålet om hvordan Norads midler blir fordelt i praksis

Utviklingsminister Dag-Inge Ulsteins svar på et spørsmål fra representanten Marit Knutsdatter Strand (Sp) om hvordan funksjonen og formålet, og hvordan midlene i Norad blir fordelt i praksis.

Skriftlig spørsmål nr. 2589 (2020-2021).
Datert 25.06.2021

Fra representanten Marit Knutsdatter Strand (Sp) til utviklingsministeren
Informasjonsstøtten har statsråden uttrykt sin støtte til. Likevel er det grunn til å stille det prinsipielle spørsmålet om funksjonen og formålet, og hvordan midlene blir fordelt i praksis. Norad forvalter midlene. Rorg-samarbeidet har vært viktig for utviklingsarbeid og informasjonsarbeid.
Er det mulig å få statistikk på avslag og klage på informasjonsstøtte for de siste 10 åra, og svar på hva statsråden mener vil være hensiktsmessig for utviklingen av informasjonsarbeid og legitimitet for norsk bistand videre?

Utviklingsministerens svar:
Ordningen «Tilskudd til informasjonsformål (kap. post 170. 70) som ofte omtales som «Informasjonsstøtten», har eksistert lenge og er bredt forankret. Ordningens mål er å bidra til å skape økt kunnskap, engasjement og debatt omkring globale miljø- og utviklingsspørsmål i den norske befolkningen. Informasjonsstøtten skiller seg fra de fleste andre tilskuddsordninger ved at den finansierer aktiviteter som gjennomføres i Norge. Det er Norad som forvalter ordningen. Støtten styres av et ordningsregelverk og er underlagt de samme strenge krav til resultatrapportering og økonomistyring som andre tilskuddsordninger over bistandsbudsjettet. Det er stor konkurranse om tilskuddsmidlene og søkere med dokumentert kompetanse som kan formidle kunnskap og skape engasjement og debatt blir prioritert.

Informasjonsstøtten ble evaluert i 2017 og konklusjonen var at ordningen leverte gode resultater, men at det også var behov for forbedringer. Måten organisasjoner kommuniserer og informerer på har endret seg dramatisk i løpet av de siste 10-20 år. Det som var en god informasjonskampanje i 2010 fungerer ikke nødvendigvis like godt i 2020. På bakgrunn av oppfølgingen av evalueringen, innspill og egne vurderinger, gjennomførte da Norad moderate endringer for informasjonsstøtten.

Samtidig ble også informasjonsstøtten underlagt krav om å redusere antall avtaler. Det er reflektert i utlysningen av nye midler fra 2021 som også la nye føringer for kvalitet på prosjektene, målgrupper og geografisk spredning over hele landet. Det gis jevnlig støtte til prosjekter som ser kritisk på bistand og norsk utviklingspolitikk for å sikre kontinuerlig offentlig gransking og et best mulig kunnskapsgrunnlag, for at bistanden fortsetter å fornye og forbedre seg. Slik når også informasjonsstøtten lenger ut enn Norge.

Jeg er glad for at det sterke internasjonale engasjementet i den norske befolkningen. Informasjonsstøtten har bidratt til at den generelle kjennskapen til bærekraftsmålene er høyere i Norge enn de fleste andre land. Operasjon Dagsverk mottar for eksempel informasjonsstøtte som de bruker til å produsere filmer som kan benyttes i norske skoler. I perioden har Operasjon Dagsverk holdt over 1700 foredrag over hele landet, produsert 80 filmer og årlige dokumentarfilmer som ligger på Youtube og NRK Skole. Nettsiden od.no har blitt gjort mer brukervennlig og blir benyttet av stigende antall lærere og elever.

Informasjonsstøtten fører også til mange konkrete resultater. Et eksempel er Regnskogfondets (RF) kampanje for å redusere forbruket av soya fra Brasil i norsk laksefôr. RF sendte et brasiliansk reportasjeteam til randsonen av Amazonas og Cerradoen i Brasil i august 2020 for å dokumentere hvordan soyaindustrien setter skog i brann og tilraner seg landområder fra urfolk og andre småbønder. Undersøkelsen endte i en feltrapport og et omfattende film- og bildemateriale. Materialet som RF produserte ble plukket opp av flere nasjonale medier i Norge og skapte mye oppmerksomhet rundt bruk av soya i laksefôr.

Årlig bevilgning til ordningen har ligget stabilt rundt 60 millioner i hele perioden (ikke medregnet støtten til FN-sambandet og UNICEF Norge), inkludert for siste utlysning i 2021. Antall søknader har vært omtrent det dobbelte av antall søknader innvilget uavhengig av størrelsen på utlysningen. Samtidig har kravet om avtalereduksjon ført til en synkende tendens for inngåtte avtaler gjennom hele perioden, fra 83 i 2011 til 33 i 2021.

  • For perioden 2011-2014 ble det inngått avtaler med 83 organisasjoner på til sammen 91 millioner per år. De samme organisasjonene ble tilbudt forlengelse ut 2015 på til sammen 85 millioner.
  • For 2016: søkte 69 organisasjoner om til sammen 118 millioner kroner. 54 organisasjoner fikk tilbud om avtale og 15 fikk avslag. Norad mottok 4 klager. Fra og med 2017 ble FN-sambandet og UNCEF Norge flyttet over fra Norad til UD med samlet bevilgning på 28,9 NOK millioner.
  • For perioden 2017-2019 søkte til sammen 77 organisasjoner om totalt 108 millioner kroner i søknadsrunden med ordningsbudsjett på ca. 60 millioner kroner per år. 70 søknader oppfylte formelle krav og ble behandlet. Det ble inngått 36 avtaler, hvorav 30 avtaler var treårige. Norad mottok 20 klager på denne utlysningsrunden. Alle organisasjonene med avtale i denne perioden fikk tilbud om forlengelse ut 2020.
  • For perioden 2021-2025 søkte 64 organisasjoner om totalt 658 millioner for hele perioden. 62 søknader oppfylte formelle krav og ble behandlet. Norad inngikk 32 femårige og en toårig avtale. 29 søknader fikk avslag, hvorav åtte klaget. Disse klagene er til nå behandling.