Svar på spørsmål om menneskerettighetsbrudd og krigsforbrytelser på Sri Lanka

Utenriksministerens svar på et spørsmål fra Marianne Martinsen (Ap) om hvordan kan Norge med sin rolle i FNs sikkerhetsråd bidra til å iverksette en internasjonal uavhengig granskning av menneskerettighetsbrudd og krigsforbrytelser på Sri Lanka?

Skriftlig spørsmål nr. 2183 (2020-2021)
Datert 11.05.2021

Fra representanten Marianne Martinsen (Ap) til utenriksministeren:
Hvordan kan Norge med sin rolle i FNs sikkerhetsråd bidra til å iverksette en internasjonal uavhengig granskning av menneskerettighetsbrudd og krigsforbrytelser på Sri Lanka?

Utenriksministerens svar:
Det er fortsatt store utfordringer knyttet til forsoning, ansvarliggjøring og overgangsjustis etter borgerkrigen på Sri Lanka. Dette er spørsmål som opptar det internasjonale samfunn, i all hovedsak gjennom prosesser i FNs menneskerettighetsråd i Genève. Norge tar aktivt del i dette.

Sri Lanka står ikke på FNs sikkerhetsråds dagsorden. Det medfører at Sikkerhetsrådets formelle handlingsrom i utgangspunktet er begrenset. Dette må også sees i sammenheng med den politiske dynamikken i Sikkerhetsrådet hvor enkelte faste og valgte medlemmer ikke vil se seg tjent med å diskutere situasjonen på Sri Lanka i rådet. Norge, og likesinnede medlemmer av Sikkerhetsrådet, anser MR-rådet som det meste egnede og effektive forum for å påvirke Sri Lankas myndigheter.

I den seneste (46.) sesjonen i Menneskerettighetsrådet var det et stort engasjement rundt behandlingen av menneskerettighetssituasjonen på Sri Lanka. Under sesjonen la FNs høykommissær for menneskerettigheter frem en ny rapport om Sri Lanka som pekte på mangelfull oppfølging av tidligere menneskerettighetsbrudd, og bekymringsfulle trender det siste året. Norge ga full støtte til Høykommissærens rapport.

I den interaktive dialogen med Høykommissæren 24. februar, holdt Norge innlegg på vegne av de nordiske landene, og uttalte at vi delte Høykommissærens bekymringer. Innlegget la også vekt på at den negative utviklingen vi ser i dag truer med å undergrave tidligere fremgang i arbeidet med å styrke demokratiske institusjoner. Videre ble det påpekt at bærekraftig utvikling må ta utgangspunkt i menneskerettighetene og en inkluderende prosess der straffrihet for tidligere grove brudd på internasjonale menneskerettigheter og humanitær rett blir adressert, inkludert gjennom effektive og uavhengige institusjoner.

Forhandlingene om en ny resolusjon om Sri Lanka ble koordinert av en kjernegruppe ledet av Storbritannia. Det var krevende forhandlinger, ettersom Sri Lankas myndigheter ikke var villige til å stille seg bak resolusjonen. Norge støttet opp om en sterk og tydelig resolusjonstekst. Vi er fornøyde med at resolusjonen styrker Høykommissærens kapasitet til å samle inn, analysere og bevare bevis og utvikle mulige strategier for fremtidige ansvarliggjøringsprosesser. Norge har også støttet opp om de tidligere resolusjonene i Menneskerettighetsrådet om fremme av forsoning, overgangsjustis og menneskerettigheter etter den væpnede konflikten på Sri Lanka.

Norske myndigheter, i samråd med likesinnede land og sivilt samfunn, vil fortsette å følge situasjonen på Sri Lanka, inkludert hvordan landets myndigheter følger opp de føringer som gis i vedtatte resolusjoner i FNs menneskerettighetsråd. Norge vil fortsette å uttrykke bekymring for menneskerettighetssituasjonen på Sri Lanka i direkte dialog med srilankiske myndigheter. Dette gjøres både politisk og gjennom ambassaden i Colombo. Ambassaden i Colombo forvalter støtte til ulike prosjekter for å styrke respekten for rettsstatsprinsipper, menneskerettigheter og demokrati i landet, samt for å styrke den økonomiske utviklingen i nordlige og østlige deler av landet.

Jeg viser for øvrig til mitt svar på spørsmål fra representanten Kari Elisabeth Kaski (SV) 22. januar 2021 om hvordan regjeringen følger opp situasjonen på Sri Lanka.