Historisk arkiv

Svar til Gunnar Gundersen på spørsmål nr. 2 vedrørende kontant lønn til utenlandske sesongarbeidere

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

Den vedtatte ordning har som formål å redusere bruken av kontante betalingsmidler. Dette antas å være et viktig bidrag til å redusere flere typer økonomisk kriminalitet, ikke bare skatte- og avgiftsunndragelser.

Svar på spørsmål nr. 2 til spørretimen 11.05.2011 fra representanten Gunnar Gundersen

 

Spørsmål:


Stortingets president

I Spørretimen 30. mars innrømmet ikke statsråden fradrag for den del av lønn til utenlandske sesongarbeidere som ble utbetalt kontant. Dette er urimelig og skaper mange praktiske problemer. For å være fradragsberettiget må kontantdelen innberettes og oppgis til myndighetene. Høysesongen nærmer seg raskt, og kontanter er et lovlig betalingsmiddel i Norge. Har statsråden kommet til den konklusjon at kontantdelen skal kunne utgiftsføres så lenge den er under lovens krav om 10 000 kroner.

 

Svar:


President

Som redegjort for i mitt svar 30. mars d.å. har den vedtatte ordning som formål å redusere bruken av kontante betalingsmidler. Dette antas å være et viktig bidrag til å redusere flere typer økonomisk kriminalitet, ikke bare skatte- og avgiftsunndragelser. Ordningen har altså et videre formål enn å gi ligningsmyndighetene kontroll med enkelte fradragsposter, som f. eks. lønnsytelser.

Ordningen har sin bakgrunn i et forslag fra Skatteunndragelsesutvalget, jf. NOU 2009:4 Tiltak mot skatteunndragelser. Et flertall i utvalget ville ha et mer omfattende forbud mot bruk av kontanter. Et mindretall mente at den ordning som nå er vedtatt med fradragsnekt, var et tilstrekkelig tiltak for å begrense kontantbruken hos næringsdrivende. Ved den løsning som er valgt, er kontanter fortsatt er lovlig betalingsmiddel i Norge. I dette ligger det at betaleren fortsatt kan velge å foreta større oppgjør i kontanter, men med den konsekvens at retten til fradrag går tapt. Det ble redegjort nærmere for sammenhengen mellom lovlige betalingsmidler og fradragsnektreglene i lovforslaget, jf. Ot. prp. nr. 1 (2009-2010) Skatte- og avgiftsopplegget 2010 mv. avsnitt 5.3.6.7. Jeg viser til dette.

Det er utgangspunktet både i skatteloven og i merverdiavgiftsloven at det bare skal gis inntektsfradrag eller fradrag for inngående avgift når betalingen skjer via bank mv. Unntaket for betalinger mindre enn 10 000 kroner gjelder bare når betalingen samlet ligger under beløpsgrensen. Hva som er å anse som en betaling ved anvendelsen av beløpsgrensen, er også presisert i loven. For lønnsytelser innebærer bestemmelsen at alle utbetalinger for samme år til en person anses som en samlet betaling ved anvendelsen av beløpsgrensen.

Det er slik loven er vedtatt av Stortinget, og det er dette Skatteetaten må forholde seg til ved oppfølgingen av ordningen. En løsning i tråd med det som oppstilles i spørsmålet må eventuelt skje ved en endring av de relevante bestemmelsene i skatteloven og merverdiavgiftsloven.

Som redegjort for i mitt tidligere svar ser jeg at ordningen kan innebære enkelte utfordringer fordi fastlagte betalingsrutiner må legges om. Etter hvert som slike tilpasninger er gjennomført, tror jeg ordningen vil fungere greit for de fleste, også for arbeidsgivere i landbruksnæringen. Jeg vil imidlertid be Skattedirektoratet om framover å ha fokus på om ordningen innebærer praktiske hindringer på lønnsområdet som ikke kan kompenseres med forholdsvis enkle tiltak.