Svar til Hans Olav Syversen på spørsmål nr. 1 vedrørende skattetilpasninger

Svar på spørsmål nr. 1 til spørretimen 30.01.2008 fra representanten Hans Olav Syversen


Stortingets president
"En vanlig konstruksjon blant personer med svært høye inntekter er såkalte "indre selskaper". F.eks. mottok de 18 deltakerne i det indre selskapet i Terra Securities ifølge Dagens Næringsliv 288,2 mill. kroner i 2005 og 2006, tilsvarende en avkastning på 1149 prosent. Det synes åpenbart at dette er konstruert for å redusere skattekrav.

Mener statsråden at denne, og mange andre lignende tilfeller, gir grunnlag for å vurdere om lovverket fortsatt gir inntektstopper urimelig gode muligheter til å oppnå lav skatt?"

President
Indre selskap omfattes av den generelle definisjonen av deltakerlignet selskap. Det skiller seg fra andre deltakerlignede selskaper, som ansvarlige selskaper eller kommandittselskaper, ved at det ikke fremstår som et selskap ovenfor utenforstående. I selskapsloven er et indre selskap definert som et ”selskap som ikke opptrer som sådant overfor tredjemann”. Deltakerne i det indre selskapet kan være personer, aksjeselskaper eller andre selskaper.

Brukere av indre selskap anfører at et slikt selskap gir fleksibilitet ved at det er få formelle bindinger med hensyn til innskudd og uttak av kapital i selskapet. De anfører også at selskapsformen gir mulighet for hensiktsmessig regulering og fordeling av underliggende ansvar uten at virksomheten fremstår som uoversiktlig og kompleks utad.

Forut for skattereformen 2006 kunne det være svært lønnsomt å bruke indre selskaper i forbindelse med skatteplanlegging. Det kunne skje ved at det ble etablert selskapsstrukturer hvor slike selskaper inngikk, som ledd i å unngå beregning av personinntekt etter delingsmodellen. Målet med slike arrangementer var å få noe som reelt sett var arbeidsavkastning klassifisert som kapitalinntekt, og dermed redusert den totale beskatningen til 28 prosent.

Skattereformen 2006 innebærer at den marginale beskatningen av lønns- og eierinntekter i stor grad er lik, og reformen har redusert eller eliminert en rekke omgåelsesmuligheter som lå i skattesystemet tidligere. Etter gjennomføringen av skattereformen 2006 og innføring av skjermingsmetoden, er lønnsomheten av arrangementer som omtalt sterkt redusert. I hovedsak vil effekten av en omklassifisering fra arbeidsavkastning til kapitalavkastning være spart arbeidsgiveravgift.

Departementet følger utviklingen nøye med hensyn til skatteplanlegging i det reformerte skattesystemet. Så langt er det ikke holdepunkter for å anta at indre selskaper utgjør et særlig problem i denne sammenheng. Men det er for tidlig å trekke klare konklusjoner om dette nå. Når skattereformen 2006 har fått virke noe lenger, vil forskjellige utslag av de nye reglene bli inngående evaluert. Resultatene av denne evalueringen vil bli fremlagt for Stortinget. 

Etter min oppfatning er det viktige hensyn som kan tale for å innføre en registreringsplikt for indre selskaper. En slik registreringsplikt vil kunne bidra til åpenhet og legge til rette for større grad av innsyn. I denne sammenheng er det hensyn som trekker i forskjellige retninger og som må veies mot hverandre, men dette er uansett en problemstilling som vi vurderer.