Svar på spørsmål om Det globale utdanningsfondet

Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereims svar på et spørsmål fra Ingjerd Schou (H) om det finnes eksempler fra tidligere på at Norge har trukket seg fra forpliktelser til flerårige bevilgninger til multinasjonalt initiativer, fond og programmer.

Skriftlig spørsmål nr. 395 (2021-2012).
Datert 17.11.2021

Fra representanten Ingjerd Schou (H) til utviklingsministeren:
Regjeringen har besluttet å halvere bevilgningen til Det globale utdanningsfondet (GPE) fra 3,7 til 1,85 milliarder kroner for perioden 2021-2025. Dette kuttet kommer på tross av at et samlet Storting vedtok den opprinnelige bevilgningen så sent som i RNB 2021. Finnes det eksempler fra tidligere på at Norge har trukket seg fra forpliktelser til flerårige bevilgninger til multinasjonalt initiativer, fond og programmer?

Utviklingsministerens svar:
Det er riktig som representanten Schou påpeker at Stortinget i behandlingen av RNB 2021 vedtok en bevilgning på inntil 3,7 mrd. kroner til GPE. Det foreligger imidlertid ingen juridisk forpliktende avtale med GPE om dette beløpet.

Det er ikke uvanlig at endringer i de utviklingspolitiske prioriteringene får konsekvenser. Under Solberg-regjeringen ble det for eksempel gjennomført kutt i bistanden til fornybar energi. Dette medførte behov for reforhandling av allerede inngåtte avtaler og reduksjon i støtten til flere partnere, samt at planlagte tiltak ikke kunne gjennomføres.

Norge har vært en av de største partnerne til GPE siden oppstarten i 2002. Selv med den planlagte reduksjonen i støtten vil Norge være en betydelig giver til GPE. Vår samlede  utdanningssatsing videreføres på et høyt nivå, og Norge skal fortsette å ha en aktiv stemme for global utdanning.

Regjeringen legger vekt på å være en langsiktig og forutsigbar partner. Vi vil derfor stå ved inngåtte juridisk forpliktende avtaler.