Svar på spørsmål om Hviterusslands respekt for grunnleggende menneskerettigheter

Utenriksminister Børge Brendes svar på et spørsmål fra Marie Ljones Brekke (KrF) om han har reagert overfor hviterussiske myndigheters arrestasjon og fengsling av tre opposisjonelle, og hvilke virkemidler utenriksministeren vil bruke for å sikre at Hviterussland respekterer grunnleggende menneskerettigheter.

Skriftlig spørsmål nr. 882 (2016-2017),
23.03.2017

Fra representanten Marie Ljones Brekke (KrF) til utenriksministeren:
Fredag 10. mars ble de tre lederne fra den opposisjonelle sentrum-høyre-koalisjonen i Hviterussland arrestert og fengslet under en fredelig demonstrasjon mot regjeringens nye såkalte «antiparasitt-lov». Har ministeren reagert overfor hviterussiske myndigheter for å få dem til å løslate disse og andre politiske fanger, og hvilke virkemidler vil utenriksministeren bruke for å sikre at Hviterussland respekterer grunnleggende menneskerettigheter som ytrings- organisasjonsfrihet?

Utenriksministerens svar:
Regjeringen har med voksende uro fulgt hviterussiske myndigheters håndtering av den senere tids demonstrasjoner. Dette gjelder ikke minst arrestasjonene av blant andre journalister og opposisjons­politikere. Jeg har gitt offentlig uttrykk for min bekymring og for at de arresterte må løslates. Jeg har også understreket at forsamlingsfriheten må respekteres, og at bruk av vold mot fredelige demonstranter er uakseptabelt.

Denne negative utviklingen kommer etter en periode med visse oppmuntrende utviklingstrekk i Hviterussland. Landet har også indikert et ønske om å styrke sin deltakelse i europeisk samarbeid. Seks politiske fanger ble løslatt høsten 2015, etter at Norge og andre europeiske land i lengre tid hadde krevd dette. Disse utviklingstrekkene skapte grunnlaget for at EU og Norge i 2016 kunne oppheve mesteparten av sine restriktive tiltak overfor landet. Dette ble gjort for å oppmuntre til ytterligere skritt i riktig retning.

Samtidig som vi har sett enkelte positive signaler, har vi understreket at et fordypet samarbeid vil være vanskelig hvis ikke landet viser vilje til å respektere grunnleggende menneskerettigheter og prinsipper knyttet til demokrati og rettsstat. Dette formidlet jeg direkte til utenriksminister Makej under en samtale i 2016. I vår bilaterale kontakt har vi særlig fremhevet vår kritiske holdning til Hviterusslands bruk av dødsstraff, som er et vesentlig hinder for tettere integrasjon i Europarådets samarbeid.

Vi ønsker å se Hviterussland fullt integrert i Europa som et fritt og demokratisk samfunn, men veien dit synes lang. Norges bidrag til en slik utvikling gir best effekt når vi opptrer sammen med våre internasjonale partnere. Flere internasjonale fora utgjør viktige rammer for å holde landets myndigheter ansvarlig for å etterleve sine forpliktelser. Eksempler er FNs menneskerettighetsråd og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE). Her vil Norge fortsatt være en aktiv deltager. Også OSSEs parlamentarikerforsamling har en viktig rolle å spille.

Norge har gjennom mange år støttet krefter i Hviterussland som arbeider for å fremme demokrati og styrke respekten for menneskerettighetene, og har også støttet disse økonomisk. Siden hviterussisk lovgivning nå har umuliggjort direkte støtte til slike aktører internt i landet, har Norges bidrag i senere år gått via internasjonale organisasjoner.