Svar på spørsmål om støtte til arbeidet med seksuell og reproduktiv helse

Skriftlig spørsmål nr. 1238 (2015-2016).
Datert 06.06. 2016

Fra representanten Trine Skei Grande (V) til utenriksministeren:
Ut fra tilgjengelig tall på støtten til arbeidet med seksuell og reproduktiv helse (inklusive arbeidet med trygge aborter), ser det ut som norsk støtte er redusert dramatisk de senere år.

Mener utenriksministeren at dette er en riktig prioritering, og i motsatt fall, hva vil utenriksministeren gjøre med dette?

Utenriksministerens svar:
Innsatsen for seksuell og reproduktiv helse, inkludert arbeidet med trygge aborter, er meget viktig. Dette gjelder både på det normative plan og i utviklingssamarbeidet.

Norges satsing på seksuell og reproduktiv helse er derfor en sentral komponent i vår totale helsesatsing. Midlene blir kanalisert gjennom FN-organisasjoner, globale partnerskap, multilaterale organisasjoner og frivillig sektor. Et viktig privat-offentlig partnerskap er Den globale finansieringsordningen (GFF) for kvinners, barns og ungdoms helse, der seksuell og reproduktiv helse er prioritert. GFF-fondet ble lansert i fjor, og Norge har forpliktet tre milliarder kroner over fem år. Fondet mottar 600 millioner kroner fra Norge i år. Vi arbeider for at de land som får midler fra fondet på en bærekraftig måte skal kunne prioritere bedre tilgang til seksuelle og reproduktive helsetjenester, inkludert tilgang til trygge aborttjenester.

En viktig del av den norske innsatsen for bedre reproduktiv helse er knyttet til forebygging av uønskede svangerskap gjennom styrking av familieplanlegging, tilgang til seksual-undervisning og moderne former for prevensjon. Dette er avgjørende virkemidler for å redusere omfanget av utrygge aborter. Norge er en av de største giverne til UNFPA, som spiller en sentral rolle i dette arbeidet. Videre bidrar Norge, gjennom volumgarantien for innkjøp av prevensjonsmidler, til å sikre at innkjøp av langtidsvirkende prevensjoner gjøres tilgjengelig til lav pris. Norges garantiansvar i 2016 er på 215 millioner kroner.

Selv om vi lykkes bedre med forebygging, vil det alltid være behov for trygge aborttjenester. Norge bidrar blant annet gjennom støtten til WHOs program for reproduktiv helse, og til frivillige organisasjoner som leverer trygge aborttjenester.

Norge arbeider også på det normative og politiske plan med å styrke kvinners tilgang til abort. Vi er det landet som fremmer flest anbefalinger om lovlig og trygg abort i landgjennomgangene i FNs menneskerettsråd. Vi tar også opp spørsmålet om abort i FNs generalforsamling, i Kvinnekommisjonen, Befolkningskommisjonen og i WHOs og UNFPAs styrende organer.

Norge har gjennom fokusert satsing over år bidratt til nedgang i dødelighet blant kvinner, inkludert som følge av utrygge aborter. Likevel omkommer fortsatt for mange kvinner og unge jenter under fødsel eller som resultat av utrygge abortinngrep.

Seksuelle og reproduktive tjenester, særlige i krise og konflikt, er ofte neglisjert. Derfor er det viktig for regjeringen å fortsette innsatsen og den finansielle støtten til disse viktige formålene.

Det har vært en nedgang i enkelte tildelinger i 2016, herunder til UNPFA og noen internasjonale frivillige organisasjoner. Dette dreier seg imidlertid om relativt begrensede beløp, og har sammenheng med at mottak av flyktninger gjorde det nødvendig å gjøre reduksjoner i flere prioriterte kapitler i bistandsbudsjettet for 2016.

Når det gjelder reduksjonen i støtten til enkelte frivillige organisasjoner som leverer trygge aborttjenester fra 2015 til 2016, skyldes dette dels at enkelte tidsbegrensete avtaler utløp i 2015, og dels spørsmål knyttet til resultatoppnåelse og effektivitet. Inngåelse av nye avtaler vil bli vurdert faglig med tanke på resultater og mest effektiv bruk av knappe ressurser.

For øvrig vet vi ikke før årets slutt hva totalforbruket for seksuell og reproduktiv helse vil være i 2016. Årsaken til dette er at noen ambassader erfaringsmessig vil bruke disponible midler til å øremerke tiltak for dette formålet.