Svar på spørsmål om abort i Polen

Skriftlig spørsmål nr. 255 (2020-2021).
Datert 27.10.2020

Fra representanten Jette F. Christensen (Ap) til utenriksministeren:
Etter en ny dom fra den polske grunnlovsdomstolen er abort i praksis blitt forbudt i Polen. På hvilken måte vil utenriksministeren uttrykke at Norge står på polske kvinners side i denne saken og hvordan vil ministeren jobbe aktivt mot Polske myndigheter og i internasjonale organer for å ivareta polske kvinners rett til å bestemme over eget liv?

Utenriksministerens svar:
Kvinners rett til å bestemme over eget liv og egen kropp er en grunnleggende menneskerettighet, og en viktig prioritering i regjeringens utenrikspolitikk. Norges posisjon er tydelig og godt kjent internasjonalt. Vi er en sterk pådriver, og har lenge arbeidet, for å fremme og forsvare seksuell og reproduktiv helse og rettighetene knyttet til dette.

Globale normer og rettigheter er under sterkt press, også i vår del av verden. Kjennelsen fra den polske grunnlovsdomstolen viser dette med all tydelighet. Jeg er alvorlig bekymret for denne innskrenkingen av polske kvinners rettigheter, noe jeg også ga uttrykk for på Twitter (28.10.2020). Kjennelsen gjør lovlig abort nesten umulig, og det er all grunn til å frykte for konsekvensene.

Utviklingen i Polen vakte bekymring allerede før denne kjennelsen. Under de periodiske landhøringene i FNs menneskerettighetsråd (2012 og 2017) ga Norge begge ganger anbefalinger til Polen knyttet til abort.

Den europeiske menneskerettsdomstolen avsa tre dommer mot Polen vedrørende abort i perioden 2007-2012. Disse sakene følge opp av Europarådets ministerkomité, fordi Polen ikke i tilstrekkelig grad har iverksatt domstolens avgjørelser. Sakene er jevnlig tema på Ministerkomiteens menneskerettsmøter under såkalt forsterket prosedyre. Prosedyren innebærer at sakene diskuteres inntil Ministerkomiteen er fornøyd med implementeringen.

Siste gang Ministerkomiteen diskuterte disse sakene, i mars i år, sa Norge at retten til abort er meget krevende å benytte seg av i praksis, bl.a. på grunn av mangelfull informasjon til kvinner om prosedyren for å få innvilget abort, klageordninger som ikke fungerer i praksis og det faktum at det ikke tas høyde for behovet for hurtig behandling. Norge uttrykte også sterk bekymring for at den utstrakte bruken av legers reservasjonsrett, uten at kvinner ble henvist til andre sykehus, gjør at lovlig abort mange steder i Polen i praksis ikke er tilgjengelig.

Norge støtter også menneskerettskommissær Dunja Mijatovic’ uttalelser om at uhindret tilgang til lovlig abort er viktig i lys av usedvanlig lave aborttall i Polen. Særlig bekymringsverdig er den tilsynelatende lave etterspørselen etter abort som følge av voldtekt. Situasjonen tyder på stort samfunnspress og stigma for kvinner og jenter som ønsker abort. MR-kommissæren gav uttrykk for det samme da hun i et tredjepartsinnlegg intervenerte i sakene mot Polen 27. januar d.å. Fra norsk side har vi også påpekt betydningen av kvinners rettigheter vedrørende seksuell og reproduktiv helse, og at dette er en viktig komponent i medlemstatenes forpliktelser for å bidra til kvinners menneskerettigheter og bidra til å fremme likestilling mellom kjønnene.

Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK art. 8) gir i seg selv ingen rett til abort. Samtidig har Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) uttalt at når en stat først har lover som tillater abort, må den også sørge for prosedyrer som gjør det mulig for kvinner effektivt å utøve sin rett til tilgang til lovlig og trygg abort.

Norge jobber aktivt med å bygge allianser i alle deler av verden, for å hindre tilbakeslag i rammeverket for kvinners rettigheter og likestilling. Vi opplever et stort engasjement og støtte blant mange land.

Fra norsk side vil vi fortsette å bruke både multilaterale arenaer og bilaterale møter til å gi polske myndigheter klar beskjed om viktigheten av å sikre kvinners grunnleggende rettigheter. Norge vil også fremover gi tydelig uttrykk for forventninger om at Polen etterlever sine menneskerettslige forpliktelser.