Svar på spørsmål om diskriminering av Ahmadiyya-muslimer

Skriftlig spørsmål nr. 316 (2020-2021).
Datert 02.11.2020

Fra representanten Nina Sandberg (Ap) til utenriksministeren:
Ser utenriksministeren at det er nødvendig å styrke innsatsen mot diskriminering av Ahmadiyya-muslimer, og stille tydeligere krav til respekt for retten til fri religionsutøvelse overfor styresmaktene i Pakistan og andre land hvor retten trues?

Utenriksministerens svar:
Regjeringen er svært bekymret for ahmadiyyamuslimenes vanskelige stilling i mange land. Tilhengere av trosretningen ahmadiyya aksepteres ikke som muslimer i flere land, inkludert Pakistan, hvor de ble erklært som ikke-muslimer gjennom et lovvedtak i 1974. Mens Pakistans grunnlov fastslår retten til fri religionsutøvelse, setter blasfemilovgivningen sterke begrensninger på ahmadienes trosfrihet gjennom kriminalisering av religionsutøvelsen. Ahmadier og andre trosminoriteter i Pakistan er utsatt for forfølgelse og tidvis grove overgrep. I stor grad uteblir etterforskning og rettsforfølgelse fra det offentlige i slike saker. Denne de facto straffefriheten, kombinert med utbredt hatretorikk, bidrar til å fremme nye overgrep.

Forfølgelsen av ahmadiene bekymrer meg sterkt. Vi har god kontakt med representanter for det norske ahmadiyyamiljøet, som bidrar til å holde oss oppdatert om situasjonen generelt og enkeltsituasjoner spesielt. Vår ambassade i Islamabad har også kontakt med ahmadiyyamiljøet i Pakistan.

Menneskerettighetsspørsmål inngår i vår dialog med pakistanske myndigheter, og norske myndigheter tar jevnlig opp forholdene for ahmadiene og andre trosminoriteter i Pakistan. Vår klare forventning er at Pakistan etterforsker og rettsforfølger alle tilfeller av vold mot religiøse minoriteter. Dette ble senest tatt opp i statssekretær Jens Frølich Holtes samtale med Pakistans utenriksråd Sohail Mahmood 30. september i år.

Vår ambassade i Islamabad har engasjert seg i prosjekter for religionsdialog, blant annet gjennom Kirkens Nødhjelp, med mål om å redusere diskriminering og fremme økt forståelse mellom ulike trosgrupper i samfunnet. Norge støtter også den ikke-statlige organisasjonen Human Rights Commission Pakistan (HRCP), som dokumenterer og kritiserer menneskerettighetsbrudd i landet, herunder knyttet til trosminoriteter.

I FNs menneskerettighetsråds landhøring (UPR) av Pakistan har Norge gitt anbefalinger om tros- og livssynsfrihet. I den siste høringen i november 2017 aksepterte Pakistan vår anbefaling om å etterforske alle tilfeller av vold mot trosminoriteter og påse at gjerningspersonene holdes ansvarlige. Vi vil fortsette å følge opp dette i fremtidige landgjennomganger samt i vår dialog direkte med pakistanske myndigheter.

Begrensninger i tros- og livssynsfriheten er dessverre et økende problem i mange deler av verden. Dette er meget bekymringsfullt, og regjeringen har derfor økt innsatsen for tros- og livssynsfrihet og religiøse minoriteters rettigheter de siste årene. I dette arbeidet prioriteres sårbare grupper. Norge samarbeider både med FN og med frivillige organisasjoner som Stefanus-alliansen. Ivaretakelse av trosfrihet og bedring av kårene for trosminoriteter blir fremholdt i vår politiske kontakt med andre lands myndigheter. Vi fremmer også trosminoriteters rettigheter i samarbeid med lokale menneskerettsorganisasjoner og menneskerettighetsforkjempere.

Jeg viser for øvrig til mine svar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra henholdsvis stortingsrepresentant Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) i september 2020 og stortingsrepresentant Knut Arild Hareide (KrF) i september 2019 angående situasjonen for religiøse minoriteter i Pakistan.