Historisk arkiv

Svar på spørsmål om Amna Al-Juaid

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Utenriksminister Ine Eriksen Søreides svar på et spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) om hvordan utenriksministeren vil ta opp saken til den saudiske kvinnen Amna Al-Juaid med landets myndigheter.

Skriftlig spørsmål nr. 156 (2017-2018).
Datert 31.10.2017

Fra representanten Audun Lysbakken (SV):
Hvordan vil utenriksministeren ta opp saken til Amna Al-Juaid med saudiarabiske myndigheter?

Utenriksministerens svar:
Norge tar jevnlig opp enkeltsaker med saudiske myndigheter og uttrykker også bekymring for generelle utviklingstrekk i det saudiske samfunnet. Når det gjelder Amna Al-Juaid, er dette en sak vår ambassade i Riyadh følger og som ambassaden vil ta opp med saudiske myndigheter. Norge er i regelmessig kontakt med saudisk sivilsamfunn og menneskerettighetsaktører. Vår ambassade deltar i rettshøringer til MR-aktivister der det er mulig.

Her hjemme har UD nylig møtt den saudiske ambassadøren i Oslo for å etterspørre mer informasjon om de aktuelle kvinnene og for å uttrykke vår bekymring for kvinners rettigheter i landet. I møtet understreket UD behovet for større åpenhet om forholdene ved de institusjonene der kvinner som for eksempel er i konflikt med sine familier befinner seg. En konklusjon er at det legges opp til besøk fra den saudiske nasjonale MR-kommisjonen til Norge våren 2018 for en bred diskusjon om menneskerettigheter, inkludert saudiske kvinners rettigheter. Det legges opp til at kommisjonen får møte relevante norske aktører.

Jeg kan også vise til at vår ambassade i 2016 arrangerte et seminar i Riyadh med likestillingsombud Hanne Bjurstrøm. Møter med ressurspersoner fra Saudi-Arabia for samtaler, informasjons- og erfaringsutveksling er viktig for å støtte opp om reform.

Spørsmålet om kvinners rettigheter står sentralt i vår kontakt med Saudi-Arabia. Min forgjenger, utenriksminister Brende, tok opp disse spørsmålene under sine besøk til landet. Vi har fremmet en rekke anbefalinger til Saudi-Arabia knyttet til kvinners rettigheter i de periodiske landhøringene i FNs menneskerettighetsråd. Dette vil vi fortsette med.

De forsiktige tegn vi ser til oppmykning av enkelte restriksjoner for kvinner i Saudi-Arabia er selvsagt velkomne, men ikke tilstrekkelige. Det er langt igjen til at universelle standarder og internasjonale normer oppfylles. Saudiske kvinner nyter fremdeles en svært begrenset grad av selvstendighet, og religiøse og kulturelle normer, slekt og familie er fremdeles avgjørende for deres situasjon.