Svar på spørsmål om bruk av fødselsattest eller DNA-prøve

Utenriksminister Ine Eriksen Søreides svar på et spørsmål fra Jon Engen-Helgheim (Frp) om det har blitt gjort unntak fra kravet om fødselsattest eller DNA-prøve for å fastslå familiebånd mellom terror-mistenkt kvinne og hennes barn.

Skriftlig spørsmål nr. 1456 (2020-2021).
Datert 01.03.2021

Fra representanten Jon Engen-Helgheim (Frp) til utenriksministeren:
Har det blitt gjort unntak fra kravet om fødselsattest eller DNA-prøve i denne saken, og hvorfor har ikke departementet klargjort dette når pressen har spurt tidligere? 

Begrunnelse: I spørretimen 24.02. sa statsråden at det ble fremlagt DNA-prøve for å fastslå familiebåndet mellom den terror-mistenkte kvinnen og barna før familien ble hentet til Norge. I januar 2020 fikk Utenriksdepartementet spørsmål fra pressen om det var tatt DNA-test for å fastslå familiebåndet i denne saken, da nektet departementet å svare på spørsmålet. Etter regelverket kreves DNA-test i tillegg til fødselsattest fra enkelte landgrupper, Syria er blant disse. Det er også et krav at det fremlegges fødselsattest dersom barn født av norske foreldre i utlandet skal få innvilget norsk statsborgerskap. Undertegnede er kjent med enkeltsaker der foreldre som har fått barn i utlandet, har fått betydelige problemer med å få innvilget norsk statsborgerskap til sine barn fordi de mangler for eksempel fødselsattest, men har DNA-test.

Utenriksministerens svar:
Utenriksdepartementet avsluttet som kjent arbeidet med denne saken i januar 2020. På direkte spørsmål fra media i slutten av januar 2020 bekreftet departementet at barnas identitet og norske statsborgerskap er etablert i tråd med norsk lov.

I den konkrete saken som representanten viser til, ble mor-barn-relasjonen påvist gjennom DNA-testing som ble gjort av norsk myndighetspersonell. Analysene ble gjennomført ved Oslo Universitetssykehus. Barna fikk deretter tildelt norsk fødselsnummer og det ble utstedt norsk pass i tråd med ordinære regler for dette. Alt dette skjedde før reisen til Norge.

Det ble videre med hjemmel i folkeregisterforskriften gjort unntak fra kravet om fremleggelse av fødselsattest i denne saken. Bakgrunnen for at dette unntaket ble gjort var at det ikke var mulig å legge frem fødselsattester som kunne godtas i Norge. En fødselsattest må være utstedt av et lands kompetente myndigheter. Regjeringen var allerede våren 2019 tydelig på at det derfor kunne bli så å si umulig å fremskaffe fødselsattest for barn født av en norsk forelder i Syria, og at DNA-testing ville bli viktig. Vi visste i dette tilfellet at barna var født i et område som ikke var under syriske myndigheters kontroll, og det var derfor ikke grunn til å anta at kompetente lokale myndigheter på noe tidspunkt hadde utstedt fødselsattester til barna. Da den norske kvinnen ba om bistand fra utenrikstjenesten, oppholdt hun seg i en leir i Nordøst-Syria sammen med sine barn. Hun var på det tidspunktet ikke fri til å forlate leiren for å oppsøke syriske myndigheter for å anmode om at det ble utstedt fødselsattester. Av samme årsak kunne hun heller ikke reise til nærmeste utenriksstasjon sammen med sine barn for å la seg DNA-teste og søke om pass på ordinært vis. Siden dette var en helt ekstraordinær sak, la utenrikstjenesten til rette for at de praktiske forholdene knyttet til transport av DNA-prøvene til Norge, analysen ved Oslo Universitetssykehus og registreringen i Folkeregisteret, kunne foregå så raskt som overhodet mulig.

Jeg har vært klar på, inkludert under pressemøtet 14. januar 2020, at dette på samme måte som hjemhentingen av de fem foreldreløse barna i juni 2019 var en ekstraordinær situasjon, og på at den hjelpen som ble gitt fra utenrikstjenesten i denne saken gikk ut over de vanlige rammene for konsulær bistand. Forholdene i denne saken skiller seg betydelig fra de fleste andre saker der norske borgere får barn i utlandet.

Dersom representanten er i kontakt med andre norske borgere som opplever problemer med å få registrert sine barn i Folkeregisteret slik at de kan søke om pass, anbefaler jeg, slik jeg sa i Stortingets muntlige spørretime 24. februar, at han tar kontakt med Utenriksdepartementet om disse sakene.