Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Svar på spørsmål om norske barn i syriske flyktningeleire

Utenriksminister Ine Eriksen Søreides svar på et spørsmål fra Une Bastholm (MDG) om å hente hjem norske barn i syriske flyktningeleire - men ikke deres foreldre.

Skriftlig spørsmål nr. 1559 (2018-2019).
Datert 06.05.2019

Fra representanten Une Bastholm (MDG) til statsministeren:
Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til statsministeren: Statsministeren vil hente ut foreldreløse norske barn fra flyktningeleirer i Syria. For norske barn i Syria som ikke er foreldreløse har statsministeren sagt at det kan bli aktuelt å hente disse, dersom foreldrene gir samtykke til å skilles fra barna.

Hvilke rettslige prinsipper legger statsministeren til grunn når regjeringen vurderer at å skille barn fra deres mødre ikke er et brudd på Grunnloven og barnekonvensjonen om å legge til grunn barnets beste?

Utenriksministerens svar:
Det vises til spørsmål fra representanten Une Bastholm til statsministeren som hun har bedt meg svare på.

Situasjonen til de antatt norske barna i flyktningeleire i Syria er uoversiktelig, og regjeringen arbeider med kartlegging av hvem og hvor de er. Konsulær bistand gis til norske borgere. Ikke alle barn med tilknytning til Norge er norske statsborgere. Det er viktig å avklare barnas identitet og statsborgerskap.

Ved vurdering av om norske myndigheter skal tilby konsulær bistand som berører barn, vil hensynet til barnets beste inngå i en individuell helhetsvurdering. Andre hensyn vil også kunne være relevante, som sikkerhetssituasjonen på stedet, humanitære hensyn, lokal lovgivning, tilknytning til Norge og oppholdslandet, tilgjengelige konsulære ressurser og grunnleggende nasjonale sikkerhetsinteresser. I hver enkelt sak må det gjøres en konkret helhetsvurdering, og barnets beste vil være et hensyn som tillegges stor, men ikke nødvendigvis avgjørende, vekt.

Uten å ta stilling til barnekonvensjonens anvendelsesområde, ser jeg grunn til å påpeke at når barnekonvensjonen fastsetter at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved handlinger som berører barn, utelukker ikke dette at også andre viktige hensyn kan tillegges like stor eller større vekt i en konkret helhetsvurdering og dermed bli avgjørende. Denne forståelsen av konvensjonens bestemmelse om barnets beste har langvarig støtte i retts- og forvaltningspraksis. En slik forståelse ble også lagt til grunn av regjeringen Stoltenberg II i Meld. St. 27 (2011-2012) Barn på flukt. Det er også sikker rett at Grunnlovens bestemmelse om barnets beste må forstås på samme måte.

Saker der barn er involvert er særlig krevende, og foreldreløse barn er en helt særskilt kategori av sårbare personer. På grunn av deres sårbare stilling vil regjeringen derfor prioritere disse barna.

For norske barn med foreldre i live, legger regjeringen til grunn at foreldre må samtykke før barna eventuelt hentes ut og tas til Norge uten at foreldrene selv blir med. Et samtykke må nødvendigvis være både fritt og informert. Det ville være et tilbud fra norske myndigheter og opp til foreldrene å avgjøre.

Til toppen