Svar på spørsmål om menneskerettssituasjonen i Hviterussland

Utenriksminister Ine Eriksen Søreides svar på et spørsmål fra stortingsrepresentant Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) om norske myndigheter følger med på menneskerettssituasjonen i Hviterussland i forkant av valget i august, og hva kan Norge eventuelt foreta seg for å styrke menneskerettighetssituasjonen i landet?

Skriftlig spørsmål nr. 2045 (2019-2020).
Datert 26.06.2020

Fra representanten Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) til utenriksministeren
Følger norske myndigheter med på menneskerettssituasjonen i Belarus i forkant av valget i august, og hva kan Norge eventuelt foreta seg for å styrke menneskerettighetssituasjonen i landet?

Utenriksministerens svar:
Vi har med uro registrert den siste tids hendelser i Hviterussland, og kommer til å følge nøye med på utviklingen frem mot valget i august. Arrestasjoner av journalister og opposisjonelle er uakseptabelt, og myndighetenes håndtering av fredelige demonstrasjoner, markeringer og aksjoner vekker bekymring.

Den negative utviklingen kommer etter en periode der rommet for sivilt samfunn og alternative stemmer innen flere sektorer har sett ut til å være økende, og hvor landet har søkt mot EU og Europa. Parlamentsvalget i fjor ble ikke regnet som fritt og rettferdig av internasjonale observatører, og opposisjonen var i praksis forhindret fra å vinne frem. Det var likevel flere eksempler på at organisasjoner eller enkeltpersoner kritiserte myndighetene uten at dette førte til represalier. At det strammer seg til foran presidentvalget er skuffende.

Vi ønsker å se Hviterussland fullt integrert i Europa som et fritt og demokratisk samfunn. Det innebærer blant annet at opposisjonen må ha reelle muligheter til å delta på like vilkår. Dette følges opp bilateralt og gjennom relevante multilaterale arenaer. Felles for de fleste virkemidlene er at Norges bidrag vil være mest effektivt når vi opptrer sammen med våre internasjonale partnere, som for eksempel med de andre nordiske landene.

Norge er en aktiv deltager i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) og Europarådet, og innenfor rammen av disse har det de siste ukene vært uttrykt kritikk og bekymring over brudd på forsamlings- og ytringsfriheten i Hviterussland. FNs menneskerettighetsråd er nå samlet i sin sommersesjon. Norge vil være medforslagsstiller for en resolusjon om Hviterussland som omfatter forhold knyttet til presidentvalget og som ber om forlengelse av mandatet til spesialrapportøren for menneskerettigheter. Norge har tidligere holdt, eller vært tilsluttet, flere innlegg om menneskerettighetssituasjonen i Hviterussland i FNs menneskerettighetsråd, og vi vil sammen med de andre nordiske landene holde et innlegg i den interaktive dialogen i juli. Det er svært uheldig at covid-19 trolig vil begrense muligheten for internasjonal valgobservasjon, både under oppkjøringen til og ved gjennomføringen av selve valget.

Norge har gjennom mange år støttet krefter i Hviterussland som arbeider for å fremme demokrati og respekt for menneskerettighetene.  Den politiske dialogen med Hviterussland har også økt de siste årene, og dette har gitt flere anledninger til å ta opp menneskerettighetssituasjonen både på utenriksminister- og statssekretærnivå. Vi har lagt vekt på å finne felles interesser og plattformer for samarbeid, samtidig som vi har understreket at samarbeidet vil påvirkes av landets vilje til å respektere grunnleggende menneskerettigheter og prinsipper knyttet til demokrati og rettsstat. Dette er synspunkter vi vil fremme overfor hviterussiske myndigheter også i tiden som kommer.