Dokument

Svar på spørsmål om forsendelser til Ukraina

Utenriksminister Anniken Huitfeldts svar på et spørsmål fra Ingjerd Schou (H) om hvorfor det ikke er sørget for smidige beslutningsprosesser i den akutte og kritisk situasjon i Ukraina, og om hvilket departement som nå har ansvaret for beslutninger om norsk utstyr og personell som skal sendes via EUs ordning for sivil beredskap, Union Civil Protection Mechanism (UCPM).

Skriftlig spørsmål nr. 1592 (2021-2022).
Datert 17.03.2022

Fra representanten Ingjerd Schou (H) til statsministeren overført til utenriksministeren:
Filter nyheter har avdekket uenighet innad i regjeringen om arbeidet med å få forsendelser med beredskapsutstyr raskt frem i den akutte situasjonen i Ukraina. Statsråder i regjeringen synes, ifølge lekkasjene, selv å mene at beslutningene går for tregt og etterlyser «smidige beslutningsprosesser». 

Hvorfor har ikke statsministeren sørget for smidige beslutningsprosesser i en så akutt og kritisk situasjon, og hvilket departement har nå ansvaret for beslutninger om norsk utstyr og personell som skal sendes via UCPM?

Utenriksministerens svar:
Det vises til spørsmål fra representanten Ingjerd Schou til statsministeren som han har bedt meg svare på.

Den russiske krigføringen i Ukraina rammer sivilbefolkningen hardt. Regjeringen besluttet derfor allerede 27. februar å sette av to milliarder kroner i humanitær bistand til Ukraina og flyktningrespons.

Regjeringen har så langt det har latt seg gjøre lagt til rette for raske beslutninger om bistand til Ukraina og naboland. Som i andre kriser, har Norge vært rask med å utbetale bidrag slik at den humanitære innsatsen kan starte opp. Om lag en milliard kroner er så langt utbetalt over det humanitære budsjettet.

Den mest effektive bistanden helt i starten av en humanitær krise, er pengestøtte til aktører med erfaring og nettverk på bakken.

Regjeringen besluttet at Norge skal støtte FN, Røde Kors-bevegelsen, EUs ordning for sivil beredskap, Union Civil Protection Mechanism (UCPM) og norske, humanitære organisasjoner og deres innsats i Ukraina og for flyktninger. Dette er partnere som vi vet responderer raskt og effektivt på de humanitære behovene i en humanitær krise.

Regjeringen står sammen med EU i sin støtte til Ukraina.

EUs ordning for sivil beredskap, Union Civil Protection Mechanism (UCPM) er en mekanisme der Ukraina og nabolandene som tar imot ukrainske flyktninger kan melde inn behov om bistand.

På norsk side blir bistandsanmodninger via UCPM vurdert fortløpende. Hva Norge kan bidra med av utstyr og personell via denne mekanismen avhenger av hva Norge har tilgjengelig av beredskaps- og helsemateriell, og tekniske kapasiteter.

Så langt har Norge sendt kirurgisk forbruksmateriell og over 40 tonn medisiner etter anmodning fra ukrainske myndigheter. UCPM har etablert gode logistikkjeder for forsyninger inn i Ukraina. Den første forsendelsen ble overlevert ukrainske myndigheter 7. mars. Det forberedes nå utsending av personlig verneutstyr til helsetjenesten og fire ambulanser. Vi har også tilbudt telt, feltsenger og hygienesett til Moldova. I tillegg har vi meldt inn at vi skal bistå med sykehusbehandling av ukrainske pasienter. De første pasientene er allerede ankommet Norge. Regjeringen har videre stilt et medisinsk kriseteam (EMT – Emergency Medical Team) i beredskap, om det skulle komme en anmodning om det.

For å sikre informasjonsflyt og rask og effektiv saksbehandling, har vi etablert et tverrdepartementalt samarbeid om håndteringen av disse anmodningene. Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, med underliggende etater, er ansvarlig for faglige vurderinger av anmodningene som kommer inn og hva Norge kan bidra med. Utenriksdepartementet, som har det faglige og økonomiske ansvaret for den humanitære bistanden, gjør bistandsfaglige vurderinger av hva som til enhver tid er ansett å være best bruk av tilgjengelige midler for å møte de humanitære behovene til mennesker rammet av krigen. Denne organiseringen bidrar til et godt beslutningsgrunnlag for hva Norge kan tilby opp mot hva som er de reelle behovene i Ukraina og nabolandene.

Ukrainakrisen krever en koordinert humanitær respons der støtten gis fleksibelt gjennom ulike organisasjoner og mekanismer som har erfaring med å gi livreddende innsats i kompliserte kriser.

Norge er i kontinuerlig dialog med EU og europeiske land om situasjonen. Denne dialogen dreier seg også om hvordan givere kan koordinere sin humanitære innsats, både gjennom EUs ordning for sivil beredskap og med støtte til FN og Røde Kors-bevegelsen og humanitære organisasjoner. Det er også dialog mellom FN, ICRC og EUs ordning for sivil beredskap, noe som er viktig for koordineringen av den humanitære responsen.