Forsiden

Svar på spørsmål om bistand og administrasjonskostnader

Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereims svar på et spørsmål fra Christian Tybring-Gjedde (Frp) om statsråden kan fremlegge en oversikt over de faktiske administrasjonskostnadene knyttet til norske bistandsmidler, da inkludert administrasjonskostnader i de påfølgende leddene før midlene faktisk benyttes til formålene.

Skriftlig spørsmål nr. 935 (2023-2023).
Datert 09.01.2023

Fra representanten Christian Tybring-Gjedde (Frp) til utviklingsministeren:
I Bistandsaktuelt den 8. januar i år påstår tidligere Norad-direktør Jon Lomøy at norsk bistand har en administrasjonskostnad på over ti prosent. Kan statsråden fremlegge en oversikt over de faktiske administrasjonskostnadene knyttet til norske bistandsmidler, da inkludert administrasjonskostnader i de påfølgende leddene før midlene faktisk benyttes til formålene?

Utviklingsministerens svar:
Administrasjonskostnader for 2021, ref. Norads statistikkportal for bistand, utgjorde totalt 2,2 milliarder kroner og tilsvarer 5,5 prosent av regnskapsførte bistandsmidler i 2021. Dette gjelder administrasjonskostnader under UD, KLD, FIN, Norad, Norec, DFØ og Innovasjon Norge.

Lomøy viser i artikkelen til at administrasjonskostnadene også i 2014 utgjorde 5,5 prosent, og burde vært lavere i dag som følge av at han mener formen for bistand har gått mer i retning av forvaltning gjennom store internasjonale organisasjoner. I den sammenheng vil jeg bemerke at bistandsmidlene i samme periode har økt med over åtte milliarder kroner og følgelig krever økt arbeidsinnsats til forvaltning. Samtidig er kontrollmekanismer styrket og kravene til oppfølging for å unngå mislighold har økt. Dette er ivaretatt uten å øke administrasjonsandelen.

Det er i tillegg enkelte elementer vi ikke har mulighet til å påvirke, som har medført økte utgifter i perioden. Dette gjelder blant annet drift av utenriksstasjonene. Kronekursen i perioden 2014 til 2021 har svekket seg betydelig mot flere utenlandske valutaer. Snittkursen for euro og dollar var i 2014 hhv. 8,4 og 6,3 og i 2021 hhv. 10,2 og 8,6. Dette har medført økte utgifter. Et annet eksempel er pensjonsutgiftene. De ble i 2017 overført fra SPK til UD og Norad og medførte at utgiftene ble økt med om lag 100 mill. kroner. Til tross for disse økningene har vi klart å holde administrasjonsprosenten stabil.   

For tilskudd til sivilt samfunn (NGOer) og private aktører etc. er de administrative kostnadene vanligvis mellom fem og sju prosent av tildelt støtte.

For multilaterale organisasjoner fastsettes de administrative kostnadene ved beslutninger i de styrende organene i disse organisasjonene. I dag varierer disse kostnadene mellom 2 og 13 prosent av tildelt øremerket støtte. 

Det finnes også globale, tematiske finansieringsmekanismer (såkalte Financial Intermediary Funds) som givere har bedt Verdensbanken administrere hvor kostnadene kan være høyere, men ikke direkte sammenlignbare med det som telles for annen øremerket støtte.

Regjeringen er opptatt av effekt og resultater i utviklingspolitikken og at mest mulig av støtten skal komme de trengende til gode. Dette er også noe av bakgrunnen for at jeg har igangsatt en gjennomgang av departementets bruk av globale fond. Det tas sikte på å sluttføre gjennomgangen innen sommeren.

***

KLD – Klima- og miljødepartementet
FIN – Finansdepartementet
DFØ – Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
Norec – Norsk senter for utvekslingssamarbeid