Svar på spørsmål om antall land som får norsk bistand

Skriftlig spørsmål nr. 740 (2013-2014).
Datert 07.05.2014 

Fra representanten Bård Vegar Solhjell (SV) til utenriksministeren:
Utanriksministeren har signalisert at han ynskjer å redusere talet på land som får bistand. I 2012 kutta Høgre regionbevilginga til Latin-Amerika (post 78, kapittel 153) i sitt alternative statsbudsjett. Denne bistanden gir viktig stønad til arbeid for demokrati, menneskerettar, miljø og likestilling, mellom anna i Mellom-Amerika. Synst statsråden det er viktig med eit norsk engasjement i Mellom-Amerika? 

Utenriksministerens svar:
Regjeringens mål er en effektiv utviklingspolitikk som gir resultater. I 2013 ble norske bistandsmidler kanalisert til 116 av de 148 landene som er godkjente for å motta slik støtte. Dette gjør bistanden fragmentert og uoversiktlig, det kreveromfattende forvaltning og gjør det vanskelig å sammenfatte resultater. 

Dette har også OECD lagt vekt på i sin femårsgjennomgang av norsk bistand hvor de påpeker at Norge bør jobbe mer målrettet for å synliggjøre resultater av norsk bistand, konsentrere innsatsen og spille mer på lag med næringslivet og privat sektor. OECDs funn er helt i tråd med regjeringens politikk og den retning vi ønsker for norsk bistand. 

Norsk bistand vil fortsatt ligge på et høyt nivå, slik vi har slått fast i regjeringsplattformen. Samtidig har vi påpekt at det har vært for mye fokus på volum og for lite på kvalitet og resultater i bistanden. 

Det er regjeringen i gang med å gjøre noe med, blant annet ved å konsentrere bistanden langs noen akser. Målet er å oppnå bedre resultater ved at antall land som mottar norsk bistand reduseres, at innsatsen i utvalgte land styrkes og fokuseres, og at vi forenkler og forbedrer forvaltingen. 

Disse grepene er likevel kun et middel for å oppnå hovedmålene i regjeringens utviklingspolitikk, som er å bidra til økt demokratisering, fremme av menneskerettighetene og tiltak som bringer mennesker ut av fattigdom. Bistanden skal støtte endringer som gjør at folk kan arbeide seg ut av varig fattigdom og at landene selv kan ivareta sin befolkning og sine internasjonale forpliktelser. 

Regjeringen vil legge realistiske mål til grunn for forvaltningen av norsk bistand og vektlegge landenes eget ansvar for egen utvikling. Norsk bistand kan aldri erstatte godt styresett fra landenes egne myndigheter.

Vi vil prioritere de områdene som skaper best resultater for de som trenger det mest. Det er en av grunnene til at vi vil satse langt sterkere på utdanning i utviklingssamarbeidet. Mellom-Amerika er en region med store utfordringer når det gjelder menneskerettigheter og fattigdom. Det er også et bredt og mangfoldig engasjement av norske organisasjoner i Mellom-Amerika. Dette inngår i grunnlaget for de vurderinger vi nå arbeider med når det gjelder konsentrasjon. 

Arbeidet med å konsentrere norsk utviklingsbistand vil skje i dialog med involverte organisasjoner og andre aktører. Vi vil redegjøre nærmere for konsentrasjonsprosessen i budsjettproposisjonen for 2015.