Svar på spørsmål om endringer i norsk bistandspolitikk

Utenriksminister Børge Brende har svart på et spørsmål fra Anniken Huitfeldt (Ap) om hva utenriksministeren vil gjøre for å sikre en bred prinsipiell debatt om en varslet endring i bistandspolitikken.

Skriftlig spørsmål nr. 874 (2013-2014).
Datert 28.05.2014

Fra representanten Anniken Huitfeldt (Ap) til utenriksministeren:
Utenriksministeren har varslet store endringer i bistandspolitikken gjennom reduksjon i antall samarbeidsland og sterkere konsentrasjon om norsk bistandsinnsats. Hva vil utenriksministeren gjøre for å sikre en bred prinsipiell debatt om en slik endring, og en grundig politisk behandling av dette, og vil utenriksministeren vurdere å legge fram disse endringene i en egen melding til Stortinget, ikke kun gjennom fremlegging av statsbudsjettet? 

Utenriksministerens svar:
Jeg vil først vise til spørsmål til skriftlig besvarelse fra Bård Vegar Solhjell (SV) av 14. mai i år, som også var knyttet til konsentrasjon av norsk bistandsinnsats.

I mitt svar til representant Solhjell la jeg vekt på at regjeringens mål er en effektiv utviklingspolitikk som gir resultater. I 2013 ble norske bistandsmidler kanalisert til 116 land. Dette gjør bistanden unødvendig fragmentert og det krever også en relativt omfattende forvaltning og gjør det vanskelig å sammenfatte resultater. Regjeringen vil legge stor vekt på å kunne måle resultater.

Dette har også OECD lagt vekt på i sin femårsgjennomgang av norsk bistand hvor de påpeker at Norge kan oppnå større resultater av norsk bistand blant annet gjennom å konsentrere innsatsen og satse mer på tiltak som kan bidra til vekst i privat sektor. OECDs funn er helt i tråd med regjeringens politikk og den retning vi ønsker for norsk bistand.

Norsk bistand vil fortsatt ligge på et høyt nivå, slik vi har slått fast i regjeringsplattformen. Målet er å oppnå bedre resultater ved at antall land som mottar norsk bistand reduseres noe, at innsatsen i utvalgte land styrkes og fokuseres, og at vi effektiviserer og forbedrer forvaltingen.

Disse grepene er likevel kun et middel for å oppnå hovedmålene i regjeringens utviklingspolitikk, som er å bidra til økt demokratisering, fremme av menneskerettighetene og bidra til å legge grunnlaget for at folk kan arbeide seg varig ut av fattigdom. Regjeringen vil om kort tid legge frem en melding for Stortinget om utdanning som del av utviklingspolitikken. Videre har vi varslet en egen melding til Stortinget om menneskerettigheter i utenrikspolitikken og en melding til Stortinget om globalisering og handel.

Vekst i privat sektor er helt avgjørende. Utenriksdepartementet vil derfor også foreta en gjennomgang som skal fokusere på tiltak for næringsutvikling i privat sektor. 

Arbeidet med å konsentrere norsk utviklingssamarbeid skjer i dialog med involverte organisasjoner og andre aktører. Sivilt samfunn har engasjert seg aktivt i tematikken, og vi har hatt flere anledninger til å diskutere tilnærmingen. Jeg ser frem til å videreføre denne kontakten, med sivilt samfunn og med andre som er involvert i forvaltning av norsk bistand. Jeg vil redegjøre for arbeidet med konsentrasjon av norsk bistand i budsjettproposisjonen for 2015 og slik legge til rette for Stortingets behandling av disse spørsmålene.