Historisk arkiv

Svar på spørsmål om saudi-arabiske sikkerhetsfolk

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Utenriksminister Ine Eriksen Søreides svar på et spørsmål fra Anniken Huitfeldt (Ap) om hva utenriksministeren har foretatt seg med forespørselen fra saudiarabiske myndigheter om å få utstedt diplomatstatus i Norge til en sikkerhetsstyrke på ti mann. Og hvordan vurderer hun henstillingen 26. desember 2020 fra organisasjonen  Democracy in the Arab World Now, stiftet av Jamal Khashoggi i 2018, om å offentliggjøre navnene på de aktuelle sikkerhetsfolkene.

Skriftlig spørsmål nr. 1089 (2020-2012).
Datert 27.01.2021

Fra representanten Anniken Huitfeldt (Ap) til utenriksministeren:
Journalisten og dissidenten Jamal Khashoggi ble i oktober 2018 drept i Saudi-Arabias konsulat i Istanbul. Tre måneder tidligere, i juli 2018, ønsket saudiarabiske myndigheter å få utstedt diplomatstatus i Norge til en sikkerhetsstyrke på ti mann. Hva har utenriksministeren foretatt seg i denne saken og hvordan vurderer hun henstillingen 26. desember 2020 fra organisasjonen DAWN (Democracy in the Arab World Now), stiftet av Jamal Khashoggi i 2018, om å offentliggjøre navnene på de aktuelle sikkerhetsfolkene?

Utenriksministerens svar:
Jeg viser til mitt svar datert 08.01.2021 på representanten Huitfeldts skriftlige spørsmål nr. 825 (2020-2021), som omhandlet samme sak.

La meg først få understreke at Norge har gitt klart uttrykk for at drapet på den saudiske journalisten Jamal Khashoggi var uakseptabelt og at vi har oppfordret Saudi-Arabia til full transparens omkring rettsprosessen. Vi er svært bekymret for menneskerettighetssituasjonen i Saudi-Arabia og tar dette jevnlig opp med saudiarabiske myndigheter og i internasjonale fora.

Jeg er oppmerksom på den koblingen som er blitt gjort i media mellom drapet på Khashoggi i Tyrkia og at Saudi-Arabias ambassade i Oslo sommeren 2018 styrket ambassaden med egne sikkerhetsfolk.

Den saudiske ambassaden henvendte seg flere år før sommeren 2018 til Utenriksdepartementet med ønske om å styrke sikkerheten omkring ambassaden i Oslo. Det ble over tid diskutert ulike løsninger for hvordan vaktholdet ved ambassaden kunne styrkes, inkludert bruk av innleide mannskaper, før man kom frem til en løsning med tilmeldt saudisk personell i tråd med Utenriksdepartementets retningslinjer. Utenriksdepartementet var kjent med at saudiske myndigheter foretok en styrking av vaktholdet ved sine ambassader i flere andre europeiske land.

Det er flere ambassader i Oslo som har slikt sikkerhetspersonell. Alle ambassader i Oslo har behov for å ivareta egen sikkerhet, og det henger blant annet sammen med at Norge som vertsland har begrenset myndighet innenfor selve ambassadeområdet. Tilsvarende gjelder i forholdet mellom norske ambassader ute og mottakerstaten. Dette følger av Wien-konvensjonen om diplomatisk samkvem, som Norge er folkerettslig forpliktet av.

Det medfører ikke riktighet at saudiarabiske myndigheter ønsket å tilmelde vaktene som diplomater. Det var enighet om å tilmelde vaktleder som diplomat, mens de øvrige ni ble registrert som administrativt og teknisk personell.

Utenriksdepartementet har avslått en begjæring fra organisasjonen DAWN om innsyn i navnene på den saudiske ambassadens sikkerhetspersonell. Dette er gjort med hjemmel i offentlighetsloven § 24 tredje ledd, som gir adgang til å avslå innsyn i opplysninger fordi innsyn ville «lette gjennomføringen av straffbare handlinger» eller «utsette enkeltpersoner for fare», og offentlighetsloven § 20 første ledd bokstav b som gir adgang til å avslå innsyn når det er «påkravd av omsyn til Noregs utanrikspolitiske interesser» og «opplysningane er mottekne under føresetnad av eller det følgjer av fast praksis at dei ikkje skal offentleggjerast».

Vurderingen som er gjort reflekterer blant annet Norges ansvar som mottakerstat for å ivareta sikkerheten for andre lands diplomatiske representasjoner i Oslo. En offentliggjøring av navnene ville kunne få betydning for ambassadens mulighet til å ivareta egen sikkerhet. Tilsvarende ville en slik offentliggjøring være en praksis som prinsipielt sett kunne gjøre det vanskeligere for norske myndigheter å ivareta hensynet til sikkerheten omkring våre egne representasjoner og utsendte i utlandet.