Historisk arkiv

Svar på spørsmål om EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Utenriksminister Ine Eriksen Søreides var på et spørsmål fra Ruth Grung (Ap) om hva utenriksministeren vil gjøre for å få Liechtenstein og Island til å godta EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv.

Skriftlig spørsmål nr. 1090 (2017-2018).
Datert 06.03.2018

Fra representanten Ruth Grung (Ap) til utenriksministeren:
Siden 2010 har Nordisk råd arbeidet for et nordisk register over helsepersonell som er fratatt autorisasjon. Målet er å hindre at de søker helsejobber i andre land. Nordisk ministerråd ville bruke EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv 2013/55/EU. Men direktivet må vedtas i alle nordiske land og før det gis tilgang til varslings- og tilsynssystemet. Hva gjør ministeren for å få Liechtenstein og Island til å godta direktivet?

Utenriksministerens svar:
Med direktiv 2013/55/EU, som endrer direktiv 2005/36/EF, om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner (yrkeskvalifikasjonsdirektivet) ble det innført en varslingsplikt for medlemsstatene for enkelte yrker, bl.a. helseyrker, for personer som har mistet sin rett til å utøve sitt yrke. Direktiv 2013/55/EU ble tatt inn i EØS-avtalen ved en beslutning i EØS-komiteen 5. mai 2017.

Alle tre EØS/Efta-landene har dermed godtatt at direktivet ble innlemmet i EØS-avtalen. Alle tre tok imidlertid også konstitusjonelt forbehold. Stortinget ga sitt samtykke 19. desember 2017. De nasjonale godkjenningsprosedyrene i Island og Liechtenstein er ennå ikke avsluttet.

Til orientering har Europakommisjonen uttalt at de vil gi EØS/Efta-statene en samlet tilgang til varslingsmodulen når EØS-komiteens beslutning trer i kraft i EØS-avtalen, noe som skjer etter at alle EØS/Efta-statene har hevet de konstitusjonelle forbehold.

Jeg vil også nevne at varslingsplikten for medlemsstatene i EU, herunder Sverige, Danmark og Finland, tok til å gjelde fra 18. januar 2016.

Jeg vil også legge til at det ikke vil være noen automatikk at en yrkesutøver mister retten til å utøve yrket i Norge selv om han eller hun har mistet retten til å utøve yrket i en annen EU/EØS-stat. Dette fordi det er forskjeller mellom statene for når en person mister retten til å utøve yrket, dette kan være alt fra feilbehandling til manglende betaling av gebyr i forbindelse med autorisasjon i hjemstaten.