Svar på spørsmål om dumping av giftig drivstoff

Utenriksminister Ine Eriksen Søreides svar på et spørsmål fra Eirik Sivertsen (Ap) om hvordan regjeringen vil følge opp anbefalingene fra en studie om russisk dumping av giftig drivstoff  på den norske siden av Barentshavet og i Baffinbukta .

Skriftlig spørsmål nr. 460 (2017-2018).
Datert 7.12.2017

Fra representanten Eirik Sivertsen (Ap):
Studien «Toxic splash: Russian rocket stages dropped in Arctic waters raise health, environmental and legal concerns» publisert på nett av Cambridge University Press 2. oktober 2017 hevder gamle russiske raketter – i oppdrag betalt for av Den europeiske romfartsorganisasjonen – dumper giftig drivstoff på den norske siden av Barentshavet og i Baffinbukta mellom Grønland og Canada. Rapporten gir fem anbefalinger om oppfølging.

På hvilken måte vil regjeringen følge opp disse anbefalingene?

Utenriksministerens svar:
Regjeringen er kjent med og har vurdert rapporten.

Norge mottar forhåndsvarsel fra Russland før hver utskyting av den type raketter som omtales i rapporten. Som beskrevet i rapporten har det vært omlag ti utskytinger siden 1999, hvor første trinn av nedslaget har vært i norsk økonomisk sone i Barentshavet.

Ifølge norske eksperter ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI), brytes rakettdrivstoff av denne typen raskt ned i saltvann og har begrensede miljøkonsekvenser. Dette gjelder spesielt når nedslaget er på åpent hav og langt fra land, slik som er tilfellet i denne delen av Barentshavet.

I lys av de begrensede miljøkonsekvensene, har norske myndigheter ikke sett behov for å vurdere konsekvensene som de aktuelle rakettdrivstoffene har for fiskeres helse eller å overvåke miljøsituasjonen hva spesifikt angår disse stoffene, inkludert å ta prøver etter hvert slipp. En eventuell endring i hyppighet og antall oppskytinger kan imidlertid endre behovet og gjøre nye vurderinger aktuelt.

Regjeringen har ikke grunnlag for å uttale seg om miljøkonsekvensene for andre trinn av nedslaget som treffer langt nærmere Canadas og Danmarks/Grønlands kyst.

Norges deltakelse i den europeiske romorganisasjonen Esa og EUs romprogrammer Galileo, Egnos og Copernicus følges opp av det statlige forvaltningsorganet Norsk Romsenter. Norsk Romsenter har lenge vært kjent med farene ved bruk av rakettdrivstoff av denne typen og har i en årrekke jobbet for å begrense bruken. Dette gjøres blant annet gjennom å støtte utvikling av rakettmotorer og stillingskontrollsystemer som benytter alternativt drivstoff. Den norske industriaktøren Nammo spiller en sentral rolle i dette utviklingsarbeidet.

Esa har inngått kontrakt om oppskyting av satellitter for EUs Copernicus-program ved hjelp av russiske Rockot-raketter. Den eneste gjenstående oppskytingen i Esa-regi som skal benytte den russiske Rockot-raketten er oppskytingen av Sentinel-3b. Esa vurderer faren ved utslipp av de aktuelle rakettdrivstoffene fra denne oppskytingen som lav. Etter at kontrakt ble inngått for oppskytingen av Sentinel-3b har Esas egen Vega-rakett blitt tilgjengelig som et alternativ til Rockot. Dette reduserer sannsynligheten for at Esa i fremtiden skal benytte raketter som bruker denne type rakettdrivstoff. Regjeringen vil fortsette å støtte utviklingsarbeid for å ta frem mer miljøvennlige rakettmotorer.