Svar på spørsmål om norsk eksportkontroll

Utenriksminister Ine Eriksen Søreides svar på et spørsmål fra Michael Tetzschner (H) om norsk eksportkontroll er godt nok tilpasset en mer sammensatt produksjons- og leverandørkjede ved moderne forsvarssystemer.

Skriftlig spørsmål nr. 266 (2017-2018).
Datert 16.11.2017

Fra representanten Michael Tetzschner (H) til utenriksministeren:
Mener regjeringen at norsk eksportkontroll er godt nok tilpasset en mer sammensatt produksjons- og leverandørkjede ved moderne forsvarssystemer?

Utenriksministerens svar:
Retningslinjene for Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksport av forsvarsmateriell ble første gang publisert i februar 1992, med sikte på å gi forsvarsindustrien mest mulig forutsigbarhet om muligheten for å få tillatelse til eksport innenfor rammen av Stortingets vedtak av 11. mars 1959. I ettertid er retningslinjene oppdatert, senest ved en større gjennomgang i 2014. Hovedhensikten var å ytterligere klargjøre de prinsipper og kriterier som departementet legger til grunn i sine vurderinger, inkludert forpliktelsene etter FNs våpenhandelsavtale Arms Trade Treaty (ATT).

I tillegg til angivelse av overordnede prinsipper og vurderingskriterier, inneholder retningslinjene omfattende regler om lisensieringen av bl.a. varer med selvstendig funksjon, delleveranser, teknologi, tjenester, samt samarbeids- og utviklingsprosjekter.

I de senere årene har den globale økonomiske utviklingen innvirket på strukturen i forsvarsindustrien, både når det gjelder eierskapsforhold, samarbeid om utvikling av forsvarssystemer og fremvekst av nye markeder. Det er i lys av denne utviklingen ønskelig å se nærmere på om retningslinjene er tilpasset den nye situasjonen. Både forsvarsindustrien og eksportkontrollmyndigheten vil ha interesse av en slik gjennomgang.

Tradisjonelt har norsk forsvarsindustri levert deler og komponenter innenfor flere nisjeområder. Reglene om delleveranser innebærer at lisens kan innvilges under visse vilkår, bl.a. at delen eller komponenten ikke har noen selvstendig funksjon og skal samordnes med deler fra andre leveringskilder slik at det endelige produktet ikke fremstår som norsk. Reglene om samarbeids- og utviklingsprosjekter retter seg mot leveranser til prosjekter som er godkjent av norske forsvarsmyndigheter med det hovedsiktemål å ivareta samarbeidslandenes egne forsvarsbehov.

Regjeringen vil i neste års melding om eksport av forsvarsmateriell belyse noen av de utfordringene som følger av at stadig flere forsvarssystemer og –produkter utvikles i samarbeid mellom produsenter i ulike land, samtidig som fremvoksende og nye markeder øker sin betydning. Denne utviklingen, samt nasjonale regelverk i samarbeidende land, reiser viktige spørsmål for norsk eksportkontroll og understreker betydningen av de internasjonale regimene på området. En slik gjennomgang vil bidra til å sikre norsk forsvarsindustri fortsatt langsiktighet og forutsigbarhet.