Svar på spørsmål om norsk rekruttering til Eftas overvåkingsorgan

Skriftlig spørsmål nr. 328 (2017-2018).
Datert 22.11.2017

Fra representanten Abid Q. Raja (V) til EØS- og EU-ministeren:
Hva vil statsråden gjøre for å sikre økt norsk rekruttering til Esa?

Begrunnelse: Esa har nylig gått bort fra kravet om Efta-nasjonalitet for sine fagmedarbeidere. Dette har ført til at færre og færre nordmenn jobber for Esa, og i dag er kun rundt 14 av 80 ansatte hos Esa nordmenn.

Som ikke-medlem av EU har nordmenn få muligheter til å jobbe tett på EU-systemet. Vår nære tilknytning til EU gjør allikevel at norsk forvaltning, næringsliv og det juridiske miljøet er avhengig av bred og dyp EU-kompetanse. Svekket norsk tilstedeværelse i en av de viktigste EØS-institusjonene fører til forvitring av EU-kunnskap.

EØS- og EU-ministerens svar:
Jeg er enig i at vår nære tilknytning til EU tilsier at vi trenger EU-kompetanse både i næringsliv, forvaltning og i det juridiske fagmiljøet. Arbeid i Efta-organene, Efta-sekretariatet, Eftas overvåkingsorgan (Esa) og Efta-domstolen, gir denne type kompetanse på høyt nivå. I tillegg har vi ordningen med nasjonale eksperter i EU-institusjonene.

Når det gjelder Esa spesielt, er regelen at de tre EØS/Efta-statene har ett medlem hver i ledelsen. Ellers er det enighet blant EØS/Efta-statene om at staben bør rekrutteres på fritt grunnlag for å sikre institusjonens uavhengighet som overvåkingsorgan, og for å få den mest kompetente arbeidskraften. Vi ønsker ikke nasjonale kvoter eller øremerking av stillinger for EØS/Efta-statenes borgere.

Vi arbeider aktivt for å rekruttere nordmenn til internasjonale organisasjoner, inkludert Esa. Det gjør vi ved å oppfordrer nordmenn til å søke stillinger, ved å videreformidle utlysninger til aktuelle miljøer, og ved å fremme gode kandidater overfor den aktuelle organisasjon. Det er gledelig når nordmenn vinner fram i konkurransen med andre gode søkere, og det er ønskelig at flere nordmenn viser interesse for stillinger i Esa.