Svar på spørsmål om EØS-midlene

Skriftlig spørsmål nr. 1332 (2020-2021).
Datert 17.02.2021

Fra representanten Emilie Enger Mehl (Sp) til utenriksministeren:
I Innst. 224S (2020-2021) om å kutte i Norges pengestøtte til EU står et flertall på Stortinget bak følgende merknad: "Komiteens flertall er betenkt over den betydelige veksten i de norske EØS-midlene. Selv om det er bred politisk enighet om midlenes overordnede formål, å bidra til sosial og økonomisk utvikling i EØS, tilsier den store økningen at det er behov for en kritisk gjennomgang av bevilgningenes effekt." 

Hvordan vil regjeringen sørge for en kritisk gjennomgang av EØS-midlenes effekt, slik flertallet ser behov for?

Utenriksministerens svar:
EØS-midlene gir et betydelig bidrag til økonomisk og sosial utjevning i de 15 mottakerlandene som er omfattet av finansieringsordningene og bidrar til å styrke vårt bilaterale forhold til disse landene. Å sikre at midlene blir benyttet på en best mulig måte, uavhengig av land eller bidragets størrelse, står i sentrum for vårt arbeid med midlene.

Finansieringsperiodene for EØS-midlene er sykliske, det vil si at det i begynnelsen av hver periode er små utbetalinger, fordi det meste av aktivitetene da er knyttet til forhandlinger og forberedelser. Mot slutten av perioden, når programmer og prosjekter gjennomføres, blir utbetalingene vesentlig større. For inneværende periode innebærer dette at de største utbetalingene vil finne sted i 2021-2023. Den siste, og vesentlig lavere, utbetalingen forventes å skje i 2025.  

Det er Stortinget som har vedtatt størrelsen på den totale forpliktelsen på 2,8 milliarder euro som vi har påtatt oss for inneværende finansieringsperiode (2014-2021), ref Prop. 119 S (2015–2016), hvor det også fremkommer at «Regjeringens vurdering er at nivået på EØS/Efta-statenes samlede bidrag, 400,3 millioner euro per år, er høyt, men akseptabelt. Nivået innebærer en nominell økning for Norge i forhold til det årlige bidraget i perioden 2009–2014 på om lag 11 prosent, tilsvarende om lag inflasjonen i EU i perioden 2009–2014». Veksten i utbetalingene er følgelig som forutsatt og vedtatt av Stortinget.

EØS-midlene har siden EUs utvidelse i 2004 blitt kontinuerlig evaluert, både når det gjelder innretning og forvaltning av midlene. Ved godkjenning av programmene, godkjennes også et detaljert resultatrammeverk. Alle prosjekter som støttes skal bidra til å nå programmets overordnede målsetting og det resultatrammeverket som er avtalt. Styrking av arbeidet med resultatbasert styring av EØS-midlene slik at disse i større grad kan rapportere på effekter og langsiktige virkninger av programmer og prosjekter, var en av anbefalingene av Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon av EØS-midlene (Dokument 3:15 (2012 – 2013) som fortsatt følges opp. 

Ved avslutningen av finansieringsperioden 2009 – 2014 ble det gjennomført en sluttevaluering av konsulentfirmaet Ecorys. Hovedfunnene i rapporten viser at programmene i all hovedsak nådde sine resultater og hadde bidratt med positive forbedringer i mottakerlandene innenfor de avtalte programområdene. Vesentlige bidrag ble gitt innenfor styrking av sivilt samfunn, forbedring av offentlige helsesystemer, forbedring av kriminalomsorgstjenester og ny kunnskap og forskningssamarbeid gjennom forskningsprogrammer som skapte nye samarbeidsplattformer for forskningsinstitusjonene. I tillegg har det blitt gjennomført en rekke gjennomganger av programporteføljen på tvers av sektorer og mottakerland. Alle disse evalueringene er offentlige tilgjengelige på EØS-midlenes hjemmeside: www.eeagrants.org

I tillegg til sluttevalueringer blir det årlig gjennomført ulike evalueringer som ser på programporteføljer på tvers av mottakerland. Evalueringene kan også vurdere relevansen, bærekraften av innsatsen og kostnadseffektiviteten. Alle anbefalinger som følger av evalueringer blir gjennomgått av giverlandene med sikte på forbedringer i arbeidet med forvaltningen av midlene.

Det er for tidlig å iverksette evalueringen for inneværende periode 2014-2021 da de fleste av de 104 programmene fortsatt er i gjennomføringsfasen. Effektforbedring av EØS-midlene er en kontinuerlig prosess som giverlandene prioriterer meget høyt. Dette gjelder både den gjenværende implementeringstiden av 2014-2021-perioden (prosjekter kan gjennomføres fram til april 2024), men også i planleggingen av en eventuell ny finansieringsperiode. Stortinget vil på vanlig måte bli holdt orientert om forberedelser til og gjennomføring av forhandlingene.