Svar på spørsmål om flyktninger i Hellas og på Balkan

Utenriksminister Børge Brendes svar på et spørsmål fra Heidi Greni (Sp) om hvilke virkemidler regjeringen har tenkt å ta i bruk for å bidra til en snarlig løsning av krisen for flyktninger og migranter som oppholder seg i Hellas og på Balkan.

Skriftlig spørsmål nr. 506 (2016-2017).
Datert 12.01.2017

Fra representanten Heidi Greni (Sp) til utenriksministeren:
Leger uten grenser rapporterer om svært vanskelige forhold for flyktninger og migranter som oppholder seg i Hellas og på Balkan. Situasjonen har forverret seg på grunn av vinterkulda. Det er overfylte leirer, og det rapporteres om mangelfull vinterberedskap. Hvilke virkemidler har regjeringen tenkt å ta i bruk for å bidra til en snarlig løsning av krisen, og forhindre at liv og helse blir satt på spil1?

Utenriksministerens svar:
Regjeringen er opptatt av å bidra til europeiske løsninger på flyktningkrisen i våre nærområder, samt et bedre globalt samarbeid for situasjonen til de over 65 millioner menneskene på flukt i dag. Situasjonen for flyktningene i Europa denne vinteren er svært bekymringsfull, men dessverre ikke av ny dato. Det er derfor regjeringen de siste årene har prioritert humanitær støtte til Syria og nærområdene, å redde liv i Middelhavet og støtte til flyktninger og sårbare grupper i Hellas og langs Balkan-ruten.

I 2016 brukte UD både humanitære midler og EØS-midler på flyktningkrisen i Hellas. Den humanitære støtten var 35 millioner kroner. 15 millioner kroner gikk til FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) for å bedre forholdene for mennesker på flukt. UNHCR har en sentral rolle både humanitært og i arbeidet med å sikre at asylsystemet i Hellas følger internasjonale standarder og EU-standarder.

Videre gikk fem millioner kroner til Kirkens Nødhjelp og deres samarbeidspartnere innenfor vann-, sanitær- og matsikkerhet. UD bistod også med nødhjelpsmateriale gjennom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) knyttet til EUs samordningsmekanisme. Videre ble det gitt ti millioner til Redningsselskapets arbeid for å redde liv i Egeerhavet. Ytterligere humanitær støtte til situasjonen i Hellas vurderes i år.

Gjennom EØS-midlene brukte Norge i fjor ca. 160 millioner kroner (24 millioner euro) for å støtte Hellas i å håndtere flyktningene som kommer til landet. Dette samarbeidet er en viktig del av det norsk-greske samarbeidet og har en sentral plass i sammensetningen av EØS-midler til Hellas. En del av støtten er gitt til de sivile direktoratene som skal håndtere asylsøkere, både gjennom å finansiere drift av ankomstsentere i Fylakio og på Lesvos, og gjennom å finansiere ansatte og tolketjenester i det greske asyldirektoratet.

Gjennom EØS-midlene har Norge videre bidratt til å opprette 274 ordinære mottaksplasser for enslige mindreårige asylsøkere og andre sårbare grupper. Midler har også gått til å finansiere ca. 850 assisterte returer fra Hellas til respektive hjemland. På Lesvos støtter Norge gjenoppbygging av en av fløyene på ankomstsenteret som skal huse enslige mindreårige, innkjøp av utstyr og drift av denne delen.

Forhandlinger med EØS-midler for ny finansieringsperiode er igangsatt og det legges fra norsk side vekt på å øke støtten til asyl og migrasjon.

Norge har tilbudt å relokalisere 1500 flyktninger fra Italia og Hellas over to år (2016 og 2017) som et frivillig bidrag til EUs relokalisering av asylsøkere. Ved utgangen av 2016 var 310 plasser stilt tilgjengelig for asylsøkere i Hellas. Relokaliseringsordningen gjelder for asylsøkere som kom til Hellas før 20. mars 2016, og alle asylsøkere som kom til de greske øyene før denne datoen skal være overflyttet til fastlandet ifølge informasjon fra EU-kommisjonen.

Av landene på Balkan er det særlig Serbia som har opplevd utfordringer i håndteringen av migrasjonstilstrømmingen. I 2016 omdisponerte UD 12 millioner kroner som ble brukt til flyktning- og migrasjonsrelaterte tiltak i Serbia.

Regjeringen vil fortsette samarbeidet med og støtten til samarbeidspartnere i Europa og utenfor. Vi ønsker å bidra til en bedre og mer bærekraftig håndtering av flyktningkrisen. I tillegg til rask respons krever dette helhetlige løsninger. Flyktningkrisen vil forbli sentral i vårt samarbeid med FN, EU, Hellas og det sivile samfunn.