Et forsvar for Folkeretten

Norge står sammen med våre allierte og partnere i håndteringen av Russlands opptreden i Ukraina. Dette er Ivan Kristoffersen kritisk til, i en kommentar i Nationen 19. august. 

Det sier mye at Ivan Kristoffersen ikke nevner Russlands folkerettsbrudd i Ukraina med ett eneste ord. Så la oss minne om at utgangspunktet er Russlands ulovlige anneksjon av Krim og fortsatt destabilisering av de østlige deler av Ukraina. 

Det gjøres et intenst diplomatisk arbeid overfor Russland, og Norge støtter dette. Men Russland har ikke vist vilje til å bidra til en våpenhvile og løsning i Øst-Ukraina, tvert imot bidrar de til en opptrapping av konflikten gjennom aktiv støtte til de pro-russiske opprørerne. Det er viktig at det internasjonale samfunn står samlet i sin reaksjon mot Russlands handlinger. Russlands handlinger angår oss alle. 

EU har i flere omganger valgt å innføre tiltak mot Russland. Tiltakene er et svar på Russlands handlinger. Regjeringen legger vekt på tett dialog med EU og EUs medlemsland. Vi har gjort en selvstendig vurdering som gir grunnlag for den beslutningen vi har tatt. Vi gjennomfører tiltak ikke på grunn av EU, men av samme grunn som EU; at Russlands handlinger må få konsekvenser. 

Kristoffersen tar opp at tiltakene vil få konsekvenser også for Norge og EUs medlemsland. Men vi må samtidig vurdere konsekvensen av ikke å stå opp for folkeretten. Skulle vi si til våre allierte og partnere at de må stille opp, mens vi ikke ønsker å bidra? Hva slags signaler ville en slik holdning sende til våre allierte og partnere, og til Russland? Og hva vil slike signaler bety for Norge og Nordområdene? 

Regjeringen har, med støtte i Stortinget, lagt vekt på internasjonalt samarbeid om håndteringen av situasjonen. Tiltakene får større effekt av at vi står samlet. Da vil vi heller ikke så lett kunne utsettes for en splitt og hersk-politikk. 

Nato er og vil fortsatt være vårt sikkerhetspolitiske ankerfeste. Men vi vil også samarbeide med EU og EU-land om tiltak som naturlig hører hjemme der. 

Det er ikke slik at alt samarbeid med Russland opphører. Som arktiske kyststater har vi felles interesser i fred og stabilitet, etterlevelse av havretten, bærekraftig forvaltning av ressursene, grensehandel og folk-til-folk-samarbeidet. Fra norsk side vil vi derfor gjøre det vi kan for å videreføre arbeidet på disse viktige områdene. Situasjonen vi er i understreker nettopp verdien av dette. 

Regjeringen er i tett dialog med berørte bransjer og bedrifter for å informere om hvilke konsekvenser tiltakene vil få. Vi inviterer aktører som er urolige til å ta kontakt med oss for veiledning og bistand, og vil gjøre vårt ytterste for at denne ekstraordinære situasjonen ikke skal bli en ny normal, hverken for oss eller resten av Europa. Vi håper også Russland kjenner et ansvar for det. 

Norge har nytt svært godt av internasjonal rett. De bransjene som nå er mest utsatt, oljenæringen og fiskerinæringen, har vokst seg sterke og konkurransedyktige gjennom tett internasjonalt samarbeid og med beskyttelse av internasjonal rett. Folkeretten er Norges førstelinjeforsvar. Derfor må vi stå sammen med våre allierte og samarbeidspartnere når den trenger beskyttelse. 

Vi ønsker samarbeid. Men hovedansvaret for å komme tilbake til et normalt samarbeid mellom naboer hviler nå på Russland.