Svar på spørsmål om Frelsesarmeen i Polen og EØS-midler

Skriftlig spørsmål nr. 972 (2014-2015)

Statsråd Vidar Helgesens svar på spørsmål fra Lise Christoffersen (Ap) om Frelsesarmeen i Polen og mulighetene til å søke om EØS-midler til arbeidet blant hjemløse og sosialt vanskeligstilte i landet.

Skriftlig spørsmål 972 (2014-2015)
Datert 12.05.2015

Spørsmål fra stortingsrepresentant Lise Christoffersen (Ap):
Jeg tiltater meg å stille følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til ministeren ved Statsministerens kontor for samordning av EØS-saker og forholdet til EU: Kan og vil statsråden ta de nødvendige initiativ til at Frelsesarmeen i Polen får mulighet til å søke om EØS-midler til sitt arbeid blant hjemløse og sosialt vanskeligstilte i Polen?

Begrunnelse: Arbeids- og sosialkomiteen var på reise i Romania, Polen og Litauen 3.-8. mai 2015. Under vårt besøk i Polen møtte vi blant annet danske Joan Münch, major og regional leder for Frelsesarmeen i Polen, på en mottakelse i residensen hos ambassadør Karsten Klepsvik. Hun fortalte at Frelsesarmeen i Polen er utelukket fra å søke EØS-midler til sine prosjekter for hjemløse og sosialt vanskeligstilte, selv om prosjektene deres fullt ut er i samsvar med formålet med tildelingene. Årsaken er at tildelingen av midlene går gjennom Batory Foundation, som utelukker kirkelige organisasjoner fra å søke. Kun organisasjoner med egen NGO-registrering kan søke. Frelsesarmeen kjenner ikke innholdet i avtalen mellom Batory Foundation og den norske regjering, men de kunne opplyse at Frelsesarmeen i Tsjekkia faktisk har fått støtte i flere omganger, gjennom den samme Batory Foundation.

Jeg henvender meg derfor til statsråden for å undersøke om det er mulig for regjeringen å påvirke kriteriene for tildeling i Polen, slik at også Frelsesarmeen der får en mulighet til å søke EØS-midler. Frelsesarmeen er jo en organisasjon vi kjenner godt for sitt verdensomspennende arbeid blant fattige, herunder også i vårt eget land. Frelsesarmeen i Polen undersøker nå mulighetene for også å kunne registrere seg som NGO, men i mellomtiden er de altså utelukket fra å søke de midlene som blant annet kommer fra Norge. Skulle de ikke få slik NGO-godkjenning, vil de være utelukket også i fortsettelsen, dersom det ikke gjøres endringer i søknads- og tildelingskriteriene .

Statsråd Helgesens svar:
La meg først understreke at Frelsesarmeen gjør et viktig arbeid og har et godt renommé, både i Norge og internasjonalt.

Gjennom NGO-programmene i de 16 mottakerlandene av EØS-midler, støttes prosjekter og aktiviteter i regi av frivillige organisasjoner. Det er et krav at søkerne er en ideell frivillig organisasjon, registrert som juridisk enhet i mottakerlandet med et ikke-kommersielt formål og uavhengig av lokale, regionale og nasjonale myndigheter, offentlige enheter, politiske partier og kommersielle organisasjoner. Religiøse institusjoner og politiske partier anses ikke som frivillige organisasjoner og er ikke støtteberettigede. Trosbaserte organisasjoner kan imidlertid være støtteberettigede dersom aktivitetene ikke direkte eller indirekte fremmer en religiøs doktrine, religiøst syn eller innebærer evangelisering av en bestemt tro, eller trosretning. Dette er de generelle retningslinjene for å kunne søke om midler som prosjekteier.

En annen mulighet er å delta som partnere i et prosjekt. Her åpnes det for at også offentlige eller private enheter, kommersielle eller ikke-kommersielle, samt uformelle grupper kan delta. Prosjektpartnerne kan også være fra et av giverlandene eller et land som grenser til Polen. Prosjektpartnere må også være aktive i og effektivt bidra i forberedelsene og gjennomføringen av prosjektet og aktiviteten må være ikke-kommersiell.

Som nevnt er det et generelt krav at søkerne må være registrert som juridisk enhet med et ikke-kommersielt formål i mottakerlandet. Kriteriene for registrering kan imidlertid variere avhengig av nasjonalt regelverk. I Polen er det et krav om å være registrert i det nasjonale registeret over ikke-kommersielle enheter. Siden Frelsesarmeen ikke er registrert i dette registeret kan de ikke søke om midler som prosjekteier, men kun delta som partner.

NGO-programmene under EØS-midlene er utformet etter konsultasjoner med sivilt samfunn i det enkelte mottakerland. Aktiviteter rettet mot menneskerettigheter og demokrati er obligatorisk, mens hvor stor andel av programmet som går til miljø og sosiale tjenester varierer.

NGO-programmene forvaltes av fondsoperatører i hvert land. Fondsoperatørene er ansvarlige for utlysninger og valg av prosjekter etter overordnede retningslinjer.

NGO-programmet i Polen er på over 250 millioner kroner. Så langt har det vært gjennomført fire utlysninger hvor det kom inn over 6000 søknader og hvor mer enn 500 prosjekter er godkjent.

Frivillige organisasjoner, inkludert trosbaserte organisasjoner, kan også søke om midler gjennom andre programmer under EØS-midlene. Kriteriene for å søke om støtte er definert under hvert enkelt program.