Svar på spørsmål om palestinske lønninger i Gaza

Skriftlig spørsmål nr. 214 (2013-2014).
Datert 17.12.2013

Fra representanten Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til utenriksministeren:
Ifølge en rapport fra EUs egne revisorer har EU-kommisjonen utbetalt lønn til tusener av offentlig ansatte i Gaza som ikke har vært i arbeid på årevis. Bistanden har som formål å finansiere utførelse av offentlige tjenester, men store summer går til personer som ikke leverer noen offentlige tjenester. Har utenriksministeren kjennskap til om dette er tilfelle også for norsk palestinabistand og mener han det er grunn til å vurdere en omlegging som gir bedre resultater av denne bistanden?

Utenriksministerens svar:
Norge har i flere år bidratt med budsjettstøtte direkte til Den palestinske selvstyremyndigheten (PA). Hensikten med budsjettstøtten er å bidra til oppbyggingen og konsolideringen av et palestinsk statsapparat, som en del av to-statsløsningen som er målet for de pågående forhandlingene mellom Israel og PLO. Den norske budsjettstøtten til PA er del av et bredere internasjonalt engasjement for palestinsk statsbygging, som har pågått siden Oslo-avtalen ble underskrevet, og hvor Norge hele tiden har hatt en lederrolle gjennom formannskapet av giverlandsgruppen Ad Hoc Liaison Committee (AHLC).

Ifølge Det internasjonale pengefondet (IMF) er det totalt ca. 61.000 PA-ansatte i Gaza. Jeg er kjent med at et betydelig antall av disse mottar lønn uten å arbeide i sine stillinger på grunn av den politiske situasjonen. Forholdet har sin bakgrunn i Hamas’ voldelige maktovertakelse i 2007, da PA instruerte sine ansatte om ikke å møte på jobb for å markere motstand mot Hamas. For enkelte gruppers vedkommende ønsket ikke Hamas at de ble værende i sine stillinger. Fortsettelsen av utbetaling av lønn til de PA-ansatte var ment som et midlertidig tiltak, men har vedvart frem til i dag.

Forholdet er velkjent for de internasjonale giverne og er politisk meget følsomt blant palestinerne. Det har vært aksept blant giverlandene til PA om at lønnsutbetalingene opprettholdes. Vurderingen har vært at det kan være risiko for at stans i overføringene kan føre til økt rekruttering til ekstreme grupper, konsolidering av Hamas’ makt i Gaza og en forverring av den humanitære situasjonen. Det har også vært et viktig mål å bidra til en følelse av enhet mellom Vestbredden og Gaza.

Samtidig er det klart at PAs utgifter i Gaza legger et stort press på den palestinske budsjettsituasjonen. Arbeidet for at PA skal kunne klare seg uten budsjettstøtte blir vanskeligere når Gaza påfører budsjettet store kostnader, uten at man i tilstrekkelig grad har mulighet til å drive inn skatter eller betaling for tjenesteyting. Situasjonen dreier også den palestinske regjeringens fokus fra langsiktig utvikling over til kortsiktig finansiell likviditet.

Jeg har derfor etter en samlet vurdering kommet frem til at det ikke er en holdbar eller bærekraftig løsning om bruke norske bistandsmidler brukes til å utbetale lønn til PA-ansatte i Gaza som ikke arbeider. De humanitære behovene i Palestina er store. Det er viktig at våre bistandsmidler går til tiltak som forbedrer situasjonen for folket i Palestina. Dette vil vi gjøre klart overfor palestinske myndigheter.