Historisk arkiv

Svar på spørsmål om finansiering av en granskingskommisjon for det okkuperte, palestinske territoriet og Israel

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Støre

Utgiver: Utenriksdepartementet

Utenriksminister Anniken Huitfeldts svar på et spørsmål fra Sylvi Listhaug (Frp) om utenriksministeren kan redegjøre for Norges stemmegiving under et vedtak om finansiering FNs uavhengige, internasjonale granskningskommisjon om det okkuperte palestinske territoriet, inkludert Øst-Jerusalem, og Israel, og hva hun vil gjøre for å sikre at også palestinske aktører som Hamas granskes.

Skriftlig spørsmål nr. 968 (2021-2022).
Datert 20.01.2022

Fra representanten Sylvi Listhaug (Frp) til utenriksministeren:
Kan utenriksministeren redegjøre for Norges stemmegiving i saken, og hva vil hun gjøre for å sikre at granskningskommisjonen får en balansert tilnærming, slik at også palestinske aktører som Hamas granskes? 

Utenriksministerens svar:
Avstemningen representanten viser til, knytter seg til vedtak om finansieringen av FNs mandater på menneskerettighetsområdet, som fant sted i FNs budsjettkomité 23. desember 2021. Ett av mandatene som ble vedtatt finansiert er for FNs uavhengige, internasjonale granskningskommisjon om det okkuperte palestinske territoriet, inkludert Øst-Jerusalem, og Israel, som ble besluttet etablert av FNs menneskerettighetsråd 27. mai 2021, i etterkant av elleve dager med intens voldsutøvelse mellom Israel og væpnede grupper i Gaza, især luft- og rakettangrep. I forbindelse med avstemningen 23. desember, foreslo Israel å kutte finansieringen spesifikt for denne kommisjonen. I likhet med 124 andre land stemte Norge mot Israels forslag.

Bærekraftig finansiering av menneskerettighetsarbeidet til FN er en viktig prioritering for Norge. Dette arbeidet blir systematisk underfinansiert, blant annet ved at tiltak som er vedtatt i FNs menneskerettighetsråd ikke mottar finansiering fra FNs ordinære budsjett. Dette gir  utfordringer for gjennomføringen av de ulike mandatene som vedtas av FNs menneskerettighetsråd. Norge legger stor vekt på å støtte opp om menneskerettighetsrådet og andre deler av FNs menneskerettighetssystem i sin fulle bredde. Fra norsk side er det derfor ikke aktuelt å støtte forslag som setter menneskerettighetsarbeidet i FN under ytterligere press. Norge valgte dermed - på samme måte som samtlige andre nordiske land - å stemme nei til forslaget om å kutte finansiering av dette mandatet.

Granskningskommisjonen skal i henhold til resolusjon A/HRC/S-30/1 undersøke påståtte brudd på den internasjonale humanitærretten og menneskerettighetsbrudd- og overgrep utført på okkupert palestinsk område, inkludert Øst-Jerusalem, og Israel. Kommisjonen skal blant annet samle inn, verifisere, analysere og bevare informasjon, dokumentasjon og bevis i tråd med internasjonale standarder. Kontoret for FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) har utarbeidet et mandat for kommisjonen, der det presiseres at kommisjonen skal undersøke slike folkerettsbrudd og overgrep begått av alle parter, både statsparter og ikke-statlige aktører, samt individer. Kommisjonen vil rapportere til Menneskerettighetsrådet i juni 2022 og til FNs generalforsamlings 77. sesjon i september 2022. Enkeltindivider, grupper og organisasjoner inviteres i den anledning til å rapportere direkte til kommisjonen, på enten arabisk, engelsk eller hebraisk.

Det fremkommer altså tydelig både i resolusjonen som etablerte kommisjonen og i kommisjonens mandat, at det ikke bare er Israel som skal granskes, men også palestinske aktører som for eksempel Hamas.

Norge er ikke medlem av Menneskerettighetsrådet, og tok derfor ikke del i avstemningen over resolusjonen som opprettet granskningskommisjonen i mai 2021. Norge var heller ikke  medforslagsstiller til resolusjonen.