Svar på spørsmål om arbeidet mot tuberkulose

Skriftlig spørsmål nr. 2097 (2017-2018).
Datert 24.08.2018

Fra representanten Ruth Grung (Ap) til utviklingsministeren:
Tuberkulose er en av verdens største helsetrussel, og den infeksjonssykdom som tar flest liv. 1/3 av alle dødsfall av antibiotikaresistens skyldes resistent tuberkulose. I Jeløya-erklæringen står det at "Regjeringen vil at Norge skal være en global pådriver for koordinert arbeid mot antibiotikaresistens". 25. september arrangerer FN et høynivåmøte om tuberkulose, men ingen delegasjon fra Norge er på plass og erklæringen er ikke ferdig behandlet.

Hvorfor tar ikke regjeringen verdens tuberkuloseepidemi på alvor?

Utviklingsministerens svar:
Global helse er ett av fem prioriterte satsingsområder for regjeringens utviklingspolitikk. Rundt ti prosent av vårt totale bistandsbudsjett går til helse. Norges innsats bidrar til å bekjempe sykdommer som tuberkulose, i tillegg til å styrke lokale helsetjenester i utviklingsland.

Tuberkulose er en trussel mot menneskers helse og lands utvikling. Situasjonen forverres når resistensen mot tilgjengelig behandling øker

Norges innsats gir resultater. Vårt bidrag til vaksineorganisasjonen Gavi har for eksempel ført til at barnedødeligheten har gått kraftig ned. Gavis mål er å vaksinere 300 millioner barn mot blant annet tuberkulose, noe som vil redde fem-seks millioner barneliv i løpet av en fireårsperiode. Gjennom forskningsprogrammet Globvac støtter Norge flere forskningsprosjekter med mål om å finne en mer effektiv vaksine mot tuberkulose.

Det er imidlertid flere utfordringer knyttet til bekjempelsen av tuberkulose. Særlig gjelder det dem som allerede er smittet.

For det første kan det være vanskelig å stille riktig diagnose i tide. Årsaken er mangelfulle helsetjenester i mange utviklingsland. Å gi fattige land bistand i kampen mot sykdommer er derfor ikke nok. Vi må også gi dem bistand til å bygge opp et trygt og tilgjengelig helsetilbud i lokalsamfunnet. Bedre helsehjelp bidrar også til at pasientene tar medisinen riktig. På den måten kan vi unngå at resistensen mot behandlingen øker.

For det andre er det vanskelig å sikre tilgang til effektive medisiner. Norge er derfor medlem av organisasjonen Unitaid, som gjennom blant annet Verdens helseorganisasjon (WHO), jobber for å distribuere medisiner mot tuberkulose. Mange utviklingsland har mulighet til å ta i bruk disse medisinene gjennom finansiering fra Det globale fondet til bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria, som Norge støttet med til sammen 640 millioner kroner i 2017.

For det tredje opplever tuberkulosesyke i mange land stigmatisering. Det fører til at de ikke får den behandlingen de trenger. Sivilsamfunnsorganisasjoner er viktige partnere i arbeidet med å bekjempe stigma. Med norske bistandsmidler har for eksempel Landsforeningen for hjerte- og lungesyke gjort internasjonalt nybrottsarbeid for at helsetjenestene skal kunne komme frem til de tuberkulosesyke.

Norge er medlem av syv-landsinitiativet for utenrikspolitikk og global helse, som har tatt initiativ til høynivåmøtet om tuberkulose som avholdes under FNs generalforsamling 26. september (vedtak A/Res/71/159). Forhandlingene om slutterklæring fra dette møtet har pågått siden juni. Norge har deltatt aktivt i forhandlingene og arbeidet for en forpliktende tekst med ambisiøse mål for tuberkulosearbeidet, som ivaretar menneskerettigheter og likestilling på en god måte. Jeg har tro på at man vil finne enighet om de gjenstående delene av teksten, og at slutterklæringen vil få den brede tilslutningen som er nødvendig for å lykkes i tuberkulosearbeidet.

Den norske delegasjonen til FNs generalforsamling er oppnevnt, men det er ennå ikke bestemt hvem som skal delta på vegne av Norge i de ulike møtene, herunder høynivåmøtet om tuberkulose. Norge vil være representert på politisk nivå.

Norge er en førende kraft i den internasjonale bekjempelsen av smittsomme sykdommer, herunder også tuberkulose.