Svar på spørsmål om en internasjonal havtraktat

Skriftlig spørsmål nr. 1388 (2019-2020).
Datert 03.04.2019

Fra representanten Lars Haltbrekken (SV) til utenriksministeren:
Havene står overfor flere utfordringer: klimaendringer, plastforurensing, overfiske og gruvedrift på havbunnen. Det arbeides med en internasjonal havtraktat, og FN har møte fra 25. mars til 5. april. Målet er å lande en avtale i løpet av 2020. Vil Norge arbeide for, og på hvilken måte, å sikre en sterk avtale, som sikrer globale, sektorovergripende mekanismer for å identifisere, etablere, overvåke og håndheve marine verneområder i internasjonalt farvann?

Utenriksministerens svar:
Regjeringen satser på hav, og Norge har tatt en internasjonal lederrolle i globale havspørsmål. Vi vil bruke norske erfaringer og norsk kompetanse til å fremme forståelse for sammenhengen mellom god miljøtilstand, bærekraftig ressursbruk og økonomisk vekst. Jeg er enig i at verden står overfor flere utfordringer knyttet til havmiljø og beskyttelse av marin biodiversitet. Den nye havrettslige avtalen som nå forhandles i FN om beskyttelse og bærekraftig bruk av marin biodiversitet i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon kan bli et viktig virkemiddel for mer helhetlig havforvaltning.

Regjeringen arbeider for at den nye avtalen skal etablere globale standarder og prosedyrer for etablering og oppfølgning av marine verneområder og andre områdebaserte forvaltningstiltak.

Avtalene bør legge til rette for et samspill mellom nye organer under den nye avtalen og de aktørene som forvalter økonomisk aktivitet i havene, som Havbunnsmyndigheten, FNs sjøfartsorganisasjon og de regionale fiskeriorganisasjonene (Den nordøst-atlantiske fiskerikommisjonen (NEAFC) i vår region).

Mekanismene under avtalen bør sikre åpen og effektiv informasjonsflyt mellom de ulike aktørene for å bidra til at ulik bruk og beskyttelsesbehov i større grad kan ses i sammenheng i en mer helhetlig havforvaltning. I prosessene for identifisering av områder med beskyttelsesbehov og utvikling av marine verneområder bør kompetansen i regionale mekanismer for havmiljø under FNs havmiljøprogram (Unep) og havforskning utnyttes, i samspill med de aktørene som har kompetanse til regulere den økonomiske aktiviteten på havet. I vår region vil dette gjelde Ospar (konvensjonen om beskyttelse av det marine liv i det nordøstlige Atlanterhavet), Arktisk råd og Det internasjonale rådet for havforskning (ICES).

I tillegg til områdebaserte forvaltningstiltak, som marine verneområder, skal avtalen regulere bærekraftig bruk og fordelsdeling fra marine genetiske ressurser, konsekvensanalyser og kapasitetsbygging. Det er gjennomført to forhandlingsrunder, og det er planlagt ytterligere to, en i august 2019 og en våren 2020. Norge vil fortsette å prioritere dette høyt og delta aktivt i forhandlingene.