Svar på spørsmål om Ukrainas klage til Den internasjonale domstolen i Haag

Utenriksminister Anniken Huitfeldts svar på et spørsmål fra Ine Eriksen Søreide (Høyre) om hvorfor Norge fortsatt ikke har tatt stilling til en intervensjon til støtte for Ukrainas klage til Den internasjonale domstolen i Haag - mot Russlands falske påskudd for invasjonen.

Skriftlig spørsmål nr. 385 (2021-2022).
Datert 14.11.2022

Fra representanten Ine Eriksen Søreide (H) til utenriksministeren:
27. februar fremmet Ukraina en klage til Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ). Klagen gjaldt et av Russlands mange påskudd for det brutale angrepet på Ukraina 24. februar, nemlig beskyldningen om «folkemord begått av Kyiv-regiment». Til nå har minst 18 land sagt at de vil intervenere til støtte fra Ukraina, inkludert USA, Storbritannia, Tyskland, Frankrike og de nordiske landene. Hvorfor har Norge fortsatt ikke tatt stilling til intervensjon til støtte for Ukraina mot Russlands falske påskudd for invasjonen?

Utenriksministerens svar:
Norge har for lengst tatt stilling til dette spørsmålet og også formidlet til Den internasjonale domstol (ICJ) at Norge vil intervenere i saken Ukraina har anlagt mot Russland for brudd på folkemordskonvensjonen. Regjeringen besluttet 29. september at Norge skulle intervenere i saken som tredjepart. Tredjepartsintervensjon innebærer at en stat som ikke er part i tvisten, får anledning til å sende inn sine synspunkter om saken. Dette må godkjennes av ICJ på bakgrunn av skriftlige  intervensjonserklæringer. Formell frist for å erklære intervensjon er så raskt som mulig innen datoen satt for åpningen av den muntlige høringen i saken. Denne datoen er foreløpig ikke satt. Domstolen har imidlertid bedt om at de stater som ønsker å intervenere, erklærer dette innen 15. desember 2022 av hensyn til sakens gang. Norges intervensjonserklæringen er ferdigstilt og oversendes nå domstolen. Vi ligger derfor  godt innenfor fristen.

Norge har aldri før intervenert i en tvistesak mellom to stater for ICJ. Dette er omfattende saker som det ofte ikke er naturlig at vi intervenerer i. Denne saken skiller seg imidlertid ut. Saken gjelder folkemordskonvensjonen og handlinger i forbindelse med Russlands aggresjonskrig. Russland begrunnet delvis invasjonen med at Ukraina begikk folkemord mot den russiske og russisktalende befolkningen i Luhansk og Donetsk. Ukraina har bedt Domstolen slå fast at de har en rett til å ikke bli gjenstand for en uriktig anklage om folkemord som igjen brukes som påskudd for en invasjon. Norge har en rettslig interesse i å bidra til avklaring av dette spørsmålet. Vi har også en interesse i å signalisere til Russland og omverdenen at det internasjonale samfunn ikke aksepterer aggresjonen mot Ukraina.