Svar på spørsmål om overgrep mot jesidier

Skriftlig spørsmål nr. 547 (2018-2019).
Datert 10.12.2018

Fra representanten Petter Eide (SV) til utenriksministeren:
Over fire år etter angrepet på jezidiene august 2014, er situasjonen fortsatt uavklart for jezidiene. Ingen er straffet for overgrepene, og de nærmere 300.000 internt fordrevne har store problemer med å returnere.

Vil Norge ta et internasjonalt initiativ for å straffeforfølge overgriperne, og hva er Norges plan og bidrag for å trygge situasjonen for jezidiene både sikkerhetsmessig og humanitært?

Utenriksministerens svar:
Det hersker ingen tvil om at Isils brutale handlinger og omfattende overgrep mot jesidiene må anses som grove brudd på folkeretten. FNs uavhengige granskingskommisjon for Syria har konstatert at Isil systematisk og gjennomgående har begått krigsforbrytelser, inkludert drap, tortur, gisseltaking, voldtekt og seksuell vold, rekruttering og bruk av barnesoldater og en rekke andre alvorlige brudd på internasjonal humanitærrett. Slike handlinger utgjør noen av de aller groveste forbrytelser i den internasjonale forbrytelseskatalog. Jeg viser til svar på spørsmål fra Hans Olav Syversen (KrF), besvart 15.02.2016 av daværende utenriksminister Børge Brende, der dette er nærmere omtalt.

Det er svært viktig at de ansvarlige stilles til ansvar. Samtidig er verken Syria eller Irak parter til Den internasjonale straffedomstol (ICC). Dette innebærer at domstolen ikke har jurisdiksjon til å iverksette en etterforskning og straffeforfølgning, med mindre situasjonen henvises til ICC av Sikkerhetsrådet, eventuelt at en av de ansvarlige er statsborger i en statspart og pågripes der.

Norge var derfor medforslagsstiller for sikkerhetsrådsresolusjon 2379 (2017), om opprettelsen av en uavhengig etterforskningsgruppe for straffeforfølgelse av forbrytelser begått av Isil i Irak (Unitad). Etterforskningsgruppen skal blant annet samle bevis for Isils forbrytelser som vil kunne anses som krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord. Gruppen plikter også å samarbeide med de overlevende etter Isils ugjerninger for å sikre at deres interesser blir ivaretatt når Isils forbrytelser straffeforfølges.

Vi støtter en organisasjon som samler inn bevis blant annet for Isils overgrep i Irak og Syria. Nylig ble støtten til denne organisasjon økt og øremerket Isils overgrep mot religiøse minoriteter i Nord-Irak. Slik vil fremtidige rettsprosesser kunne ha nødvendig bevismateriale tilgjengelig for en straffeforfølgning.

Norske styrker trener og rådgir irakiske styrker som kjemper mot Isil, for at disse skal trygge de nylig frigjorte områdene. Irakiske sikkerhetsstyrker alene er foreløpig ikke i stand til å trygge disse områdene og samtidig forsvare seg mot en fortsatt betydelig terrortrussel fra Isil.

Vi bidrar til gjenoppbygging av frigjorte områder gjennom FNs stabiliseringsfond Funding Facility for Stabilisation. Norge er en betydelig bidragsyter til fondet, som har 120 prosjekter i jesidi-områdene Rabia, Sinuni og Sinjar. Gjenoppbygging av skoler, reparasjon av vannpumper og distribusjon av strømtransformatorer er prioriterte oppgaver i disse områdene.

Vi er også en stor bidragsyter til mine- og eksplosivrydding i Nord-Irak. Våre partnere rydder eksplosiver og gir risikoopplæring til befolkningen slik at det blir tryggere å vende hjem.

Fortsatt er det mange jesidier og andre som ikke kan returnere til de frigjorte områdene. Norge fortsetter å gi humanitær bistand til internt fordrevne i leire, blant annet innen beskyttelse, utdanning og vann/sanitær. Vi har også støttet gründer-opplæring for over 250 jesidier, slik at de får verktøy til å bygge seg en bedre fremtid.

Gjennom våre humanitære partnere bidrar Norge med livreddende medisinsk og psykologisk traumebehandling til seksuelt misbrukte jesidier og andre ofre for seksuell vold. Vi gir støtte til arbeid for å motvirke vold mot kvinner i Irak, blant annet gjennom en rekke krisesentre opprettet av FN.

Norge tar jevnlig opp med irakiske myndigheter behovet for å føre en inkluderende politikk som sikrer alle borgernes rettigheter. I tillegg støtter vi internasjonale organisasjoner som arbeider for minoriteters rettigheter, herunder opplæring i menneskerettigheter og dokumentasjon av overgrep. Vi løfter også viktige minoritetsspørsmål opp i FNs menneskerettighetsråd.