Historisk arkiv

Svar på spørsmål om kampanjen for medlemskap i FNs sikkerhetsråd

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Utenriksminister Ine Eriksen Søreides svar på  et spørsmål fra Bjørnar Moxnes (Rødt) om til hvilke land Norge har reist for å drive kampanje for setet i Sikkerhetsrådet, med hvilke land Norge har drevet stemmebytte og hva Norge har lovet disse i bytte mot løfte om å stemme for å gi Norge en plass i Sikkerhetsrådet.

Skriftlig spørsmål nr. 21 (2020-2021).
Datert 05.10.2020

Fra representanten Bjørnar Moxnes (R) til utenriksministeren:
Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til utenriksministeren:

Til hvilke land har Norge reist for å drive kampanje for Norges sete i FNs sikkerhetsråd, med hvilke land har Norge drevet stemmebytte, og hva har Norge lovet disse i bytte mot løfte om å stemme for å gi Norge en plass i Sikkerhetsrådet?

Utenriksministerens svar:
Det norske kandidaturet til FNs sikkerhetsråd 2021-22 ble lansert i 2007. Arbeidet med kandidaturet skjedde i all hovedsak gjennom vanlig diplomatisk virksomhet, men innsatsen ble intensivert i perioden 2016-2020.

Vi presenterte det norske kandidaturet for alle FNs øvrige 192 medlemsland, gjennom fysiske møter, telefoner, videokonferanser og utsending av skriftlig materiell. Kampanjen dreide seg om å formidle norske prioriteringer og innsats innen ulike områder, og på den måten få frem at Norge vil være en god representant i Sikkerhetsrådet. Det var selvsagt opp til hvert enkelt land å avgjøre om de støttet de norske prioriteringene og ville stemme på Norge eller ikke.

Den mer omfattende diplomatiske virksomheten i forbindelse med kampanjen var også et løft for å fremme norsk utenrikspolitikk og norske interesser generelt. Ambassadenes aktivitetsnivå økte i denne perioden, bl.a. ved mer hyppige besøk til sideakkrediterte land.

Sikkerhetsrådskandidaturet ble gjennomgående tatt opp som én av flere saker i vår dialog med andre land, og det finnes ingen komplett oversikt over hvilke reiser som ble gjennomført for å fremme kandidaturet. Det er imidlertid regnet ut at i perioden 2016 til utgangen av juni 2020, ble det gjennomført reiser med kampanjen som primærformål for i underkant av fem millioner  kroner. Dette finnes i de halvårlige oversiktene over kampanjekostnadene. Norge har, i motsetning til de fleste andre kandidatland, valgt å offentliggjøre vår ressursbruk i forbindelse med sikkerhetsrådskampanjen. Kostnadene dreier seg først og fremst om reiser foretatt av kampanjens spesialutsendinger og kampanjeteamets medlemmer. Reisene kunne være bilaterale besøk, eller deltakelse på internasjonale møter hvor vi hadde mulighet til å ha dialog med flere land. Kostnadene inkluderer også reiser for å høste erfaringer fra land som nylig hadde gjennomført lignende kampanjer, reiser internt i Norge, og reiser til UD-interne arrangementer internasjonalt (strategikonferanser med ambassader o.l.) Se under for oversikt over hvilke land dette omfatter.

Norsk utenrikspolitikk ligger fast, uansett om vi er i kampanje eller ikke. I møtene vi hadde, dekket vi både bilaterale og internasjonale spørsmål, inkludert for eksempel menneskerettigheter. Flere land deler våre utenrikspolitiske prioriteringer, og tilkjennega støtte til Norge. Noen land er uenige i prioriteringene, f.eks. vår konsistente og aktive politikk på menneskerettigheter, og stemte dermed ikke på Norge.

Stemmebytteavtaler er et veletablert verktøy som brukes aktivt av alle FNs medlemsland som stiller til valg i multilaterale organer, enten det er til FNs sikkerhetsråd eller FNs menneskerettighetsråd, eller andre av FNs underliggende organer, organisasjoner eller verv. Norge benyttet seg også av stemmebytteavtaler da vi stilte til valg til FNs sikkerhetsråd i juni i år. Dette skjedde også forrige gang Norge stilte som kandidat til Sikkerhetsrådet.

Generelt er det vår politikk å bruke stemmeretten og stemmebytteavtaler til å fremme kandidaturer som er i tråd med våre utenrikspolitiske prioriteringer, men hver enkelt stemmebytteavtale vurderes individuelt. Stemmegivning i forbindelse med kandidaturer i FN-sammenheng er ikke offentlig, i tråd med prosedyreregel om hemmelig valg. Det følger av vanlig praksis at stater ikke går offentlig ut med hvilke land de støtter til FNs sikkerhetsråd. Dette legger vi også til grunn på norsk side, og det er en politikk som har vært fulgt av vekslende norske regjeringer. Dette er viktig norsk politikk, og viktig for Norges troverdighet i FN-sammenheng og for vårt forhold til andre land.

Reiser til følgende land er tatt med i beregningen av reiseutgifter i perioden 2016-2020: