Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Svar på spørsmål om Jammu og Kashmir

Utenriksminister Ine Eriksen Søreides svar på et spørsmål fra Knut Arild Hareide (KrF) om hvordan utenriksministeren vurderer indiske myndigheters opptreden overfor Jammu og Kashmir og hva det internasjonale samfunnet kan gjøre.

Skriftlig spørsmål nr. 146 (2019-2020).
Datert 24.10.2019

Fra representanten Knut Arild Hareide (KrF) til utenriksministeren:
Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til utenriksministeren: Indias parlament vedtok i august å frata Jammu og Kashmir status som delstat og nedgradere området til to indiske unionsterritorier. Protestene knebles. India har økt sitt militære nærvær, internert mange samfunnstopper, blokkert telefon og internett og begrenset forsamlings- og reisevirksomhet. Hvordan vurderer utenriksministeren dette og hva kan det internasjonale samfunn gjøre?

Utenriksministerens svar:
Det indiske parlamentet vedtok 5. august å oppheve paragraf 370 i den indiske grunnloven, som omhandlet delstaten Jammu og Kashmirs særstilling i unionen. Jammu og Kashmir mistet dermed status som delvis autonom delstat, og området ble midlertidig omgjort til to territorier administrert av sentralmyndighetene. Vedtaket trådte i kraft 31. oktober.

Samtidig som parlamentet vedtok lovendringen innførte indiske myndigheter sikkerhetstiltak i deler av den tidligere delstaten. Det ble innført portforbud, og mobilnett og internett ble stengt. Et stort antall mennesker, inkludert flere opposisjonspolitikere, ble satt i husarrest. Myndighetene begrunnet sikkerhetstiltakene med et ønske om å hindre opptøyer og voldelige sammenstøt.

Den indiske regjeringen forklarer lovendringen med at delstatens særstilling har vært en kilde til nasjonal splittelse og et hinder for vekst og utvikling. Det framholdes at det aldri var meningen at delstatens særstilling skulle være permanent. Det har videre blitt gjort klart at fjerningen av paragraf 370 er et internt anliggende og ligger innenfor grunnlovens rammer. Indisk høyesterett vil vurdere om vedtaket er lovmessig fattet, i tråd med grunnlovens bestemmelser. Fra norsk side vil vi følge nøye med på denne prosessen.

Norge har langvarige og gode forbindelser til India. I dialog med indiske myndigheter uttrykker vi våre klare forventninger om at India overholder sine menneskerettighetsforpliktelser i Kashmir. Dette inkluderer å opptre i tråd med folkeretten i sin håndtering av konflikten med Pakistan, som er en viktig underliggende årsak til spenningene i området.

Norge har ved gjentatte anledninger oppfordret India og Pakistan til å gå i dialog for å finne en fredelig løsning på den langvarige konflikten. En forutsetning for norsk engasjement i den bilaterale konflikten er at begge parter ønsker det. Dette er ikke tilfellet i denne situasjonen, og handlingsrommet er derfor begrenset for eksterne aktører.

 

Til toppen