Historisk arkiv

Svar på spørsmål om Kolakraftverket i Russland

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Utenriksminister Børge Brende har svart på et spørsmål fra Kåre Simensen (Ap) om hva Norge vil gjøre når Russland vil drifte Kolakraftverket fram til 2025.

Skriftlig spørsmål nr. 146. Datert 29.11.2013

Fra representanten  Kåre Simensen (Ap) til utenriksministeren:
Hva vil utenriksministeren gjøre i forbindelse med det mange oppfatter som en stor risiko for befolkningen i Finnmark når Russland vil fortsette å drifte Kolakraftverket frem til 2025?

Utenriksministerens svar:
Jeg er kjent med at russiske myndigheter nylig har lagt frem en plan for fremtidig energiforsyning i Russland. Disse planene omhandler bygging av to nye reaktorer ved Kola kjernekraftverk i 2025 og 2030. Planene sier ikke noe om nedstengning av de to eldste reaktorene, som etter eksisterende planer skal legges ned i 2018 og 2019. Russiske myndigheter har bekreftet overfor norske myndigheter at det per nå ikke er levert søknad om forlengelse for disse. 

Alle atominstallasjoner er forbundet med en risiko for radioaktive utslipp. Jeg deler derfor representanten Simensens bekymring over de nye utfordringene en mulig forlengelse av levetiden til to av de eldste reaktorer på Kola kan medføre. Samtidig vet vi at mange land etter tekniske vurderinger har forlenget levetiden for gamle reaktorer. I USA har mer enn 70 reaktorer fått forlenget levetid fra 40 til 60 år.

Norsk holdning til kjernekraftverket på Kola er klar. Sikkerhetsnivået ved de to eldste reaktorene (VVER-440) er ikke tilfredsstillende og de bør stenges. Dette budskapet, som er faglig forankret hos Statens strålevern, blir jevnlig formidlet til russiske myndigheter så Russland er godt kjent med den norske holdningen.

Norge har med sin geografiske nærhet til kjernekraftverket på Kola valgt å bidra med tiltak som styrker vår egen sikkerhet. Vi har bevisst finansiert sikkerhetstiltak som ikke kan knyttes til forlengelse av Kola reaktorenes levetid, som blant annet trenings- og opplæringstiltak.  Antall hendelser på Kola kjernekraftverk har også gått betydelig ned de siste to tiårene, noe som kan være en indikasjon på at den norske og nordiske innsatsen hjelper. Samtidig ser vi at Russland selv i stor grad bidrar til sikkerhetstiltak. Fra 2008 har Norge i større grad prioritert samarbeid om forberedelse til nedleggelse av gamle reaktorer.

Så lenge det er atomaktiviteter og forurensningskilder i våre nærområder, er det i Norges interesse å ha et tett og langsiktig atomsikkerhetssamarbeid med Russland. For Norge er egen sikkerhet avgjørende. Like fullt er det Russland som har hovedansvaret for atomsikkerhetsarbeidet. Det er et ansvar Russland tar, også på Kola. Etter år med store økonomiske problemer har landet i dag en økonomi som gjør Russland i stand til å prioritere sikkerheten på en helt annen måte enn for få år siden.

Det norsk-russiske atomsikkerhetssamarbeidet gjennom mer enn 20 år har gitt håndfaste og målbare resultater som har trygget befolkningen og miljøet i Norge. Denne innsatsen anses også som en suksess internasjonalt. Norge har vært en pådriver for et bredt internasjonalt engasjement for å løse de store atomsikkerhetsutfordringene i Nordvest-Russland. Mange land er i dag med i arbeidet, og gode samarbeidsordninger er etablert. Jeg vil drøfte det brede samarbeidet om atomsikkerhet når jeg møter Russlands utenriksminister Lavrov i januar.

Norge og Russland samarbeider godt om disse atomutfordringene. I samarbeid med våre svenske og finske strålevernsmyndigheter er det nå større oppmerksomhet om prosjekter som gjelder forberedelser til avvikling av de eldste reaktorene. Vi vil fortsette å gjøre det klart for Russland at sikkerhetsnivået ved de eldste reaktorene ved Kola kjernekraftverk ikke er tilfredsstillende og at de bør stenges.

Når det gjelder opplysninger om at Russland vurderer å lagre atomavfall på Novaya Zemlya, kan jeg fastslå at norske myndigheter ved Statens strålevern jevnlig er i dialog med russiske myndigheter om avfallsproblematikken i nordvest-Russland. Denne tematikken følges også tett. Jeg har fått opplyst at norske strålevernsmyndigheter tidligere er gjort kjent med at Russland vurderer ulike lokaliteter for deponering av radioaktivt avfall i nordvest-Russland. Dette arbeidet følges nøye og norske myndigheter er opptatt av at Russland legger fram klare, forpliktende og miljøorienterte planer for hvordan de skal sørge for en permanent løsning for sitt atomavfall. Jeg vil også fremheve at det har skjedd forbedringer i håndtering av radioaktivt avfall på russisk side. I løpet av neste år vil et regionalt avfallshåndteringsanlegg og anlegg for midlertidig lagring av radioaktivt avfall stå ferdig på Kolahalvøya med støtte fra det internasjonale samfunn.